Varslere i privat sektor

Varsling i det private næringslivet har de senere årene ikke oppnådd like høy profil som dem som rapporterer om misligheter og overgrep i offentlige virksomheter. Delvis er dette fordi slik varsling ikke nødvendigvis har noe politisk islett, men det kan også til dels være fordi bedrifter simpelthen er bedre til å holde ting skjult og forhindre varsling. Bedrifter har blant annet i mye større grad enn offentlige instanser en bevisst strategi for å få ansaWHISTLEBLOWERStte til å identifisere seg med bedriften og dens omdømme og resultater, og skaper en slags lagånd som kan gjøre det ekstra vanskelig å si i fra når det er noe som skurrer.

På tross av dette er det viktig å poengtere at varsling i privat sektor er minst like viktig og nødvendig for samfunnsutviklingen som varsling i offentlig sektor. Det at varslere i privat sektor så enkelt kan holdes nede og ute er derfor et betydelig samfunnsproblem.

Ett eksempel på varsling i privat sektor kan være når en ansatt sier i fra om noe som er kritikkverdig eller suspekt til en leder eller til en tredjepart som en offentlig tjenestemann eller advokat. Noe av det som er legitimt å si i fra om er trakassering eller for eksempel underslag av små pengebeløp. Der man kan støte på virkelige problemer er hvis man avdekker for eksempel korrupsjon, hvitvasking av penger, skatteunndragelse eller innsidehandel. Det er disse virkelig samfunnsskadelige handlingene som både er vanskeligst å oppdage og vanskeligst å varsle om. Derfor slipper gjerne de store bedriftene som kan å beskytte seg unna med slike ting.

Én av årsaken til dette er at varslere ofte opplever en veldig tung og vanskelig hverdag etter at de har sagt i fra. Selv nære bekjente kan ta avstand fra dem, og nye potensielle arbeidsgivere vil stille spørsmål ved deres lojalitet.