Varslere i offentlig sektor

I offentlig sektor har oppmerksomheten og forståelsen av varsling økt en del de siste tiårene. Etter hvert har mange land fått lover og forskrifter som er ment å beskytte varslere mot reaksjonene de tradisjonelt har vært utsatt for. Et kjent eksempel på dette er at Høyesterett i USA har bestemt at det er i strid med grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet dersom en offentlig ansatt mister jobJulian_Assange_20091117_Copenhagen_2ben etter å ha brakt på bane anklager om korrupsjon i offentlig virksomhet. Lignende begrensninger på reaksjoner mot varslere har også etter hvert kommet på plass i Norge. Likevel forblir varslernes situasjon usikker, spesielt når de får hele tyngden av statsapparatet mot seg. Da kan det være vanskelig å stå i mot og holde motet oppe.

Målet med lovgivning som beskytter varslere skal ha vært å forebygge korrupsjon og andre ugjerninger i det offentlige, og det innrømmes derfor at denne typen lovgivning og varsling som sådan ofte er til gagn for samfunnet. Farene ved varsling er litt forskjellige i ulike land. I Norge har offentlige ansatte i faste stillinger relativt sett veldig sterkt vern mot oppsigelse, dvs. at det skal mye til å ta fra dem jobben. I andre land som for eksempel USA, er det ofte slik at ansatte kan sies opp uten at arbeidsgiver trenger å oppgi noen begrunnelse. Mens slike problemstillinger ikke er så vanlige i Norge (i hvert fall ikke i offentlig sektor), kan det være mange andre reaksjoner som i stor grad påvirker varslerens hverdag. Det gjelder særlig marginalisering, utfrysing og et mål om å sette vedkommende på sidelinjen ved ikke å gi varsleren relevante arbeidsoppgaver.

Å være varsler, selv i offentlig sektor, kan derfor være en stor påkjenning på livskvaliteten og den psykiske helse, særlig dersom det dreier seg om en enkeltstående varsler som ikke har noe særlig støtte av andre.