Flere land har særskilt lovgiving som beskytter arbeidstakere som varsler om kritikkverdige eller ulovlige forhold hos sine arbeids- eller oppdragsgivere. Her følger en oversikt over svensk lovgivning:
Alle offentlig ansatte i Sverige har i henhold til Tryckfrihetsförordningen (TF) og Yttrandefrihetsgrundlagen (YGL) rett til å ytre seg i artikler, avisinnlegg, debatter, uttalelser eller på andre måter i media. Den såkallte Meddelelsesfriheten gir også offentlig ansatte rett til å gi fra seg opplysninger til media.
Ytrings- og meddelelsesretten for offentlig ansatte kan bare begrenses ved lov. Slike lovfestede begrensninger knytter seg til følgende tre situasjoner:
- Når arbeidstakeren gjør seg skyldig i svært alvorlig kriminalitet, for eksempel spionasje.
- Når den ansatte forsettlig gir ut sakspapirer med opplysninger som er taushetsbelagte etter «sekretesslagen»
- Når arbeidstakeren forsettlig tilsidesetter såkalte kvalifiserte taushetsplikter, som gjelder for eksempel opplysninger om rikets sikkerhet, omsorgsovertakelse, disiplinærstraff mot elever og telefonovervåking
Ytringsfrihet foran taushetsplikt
Dette medfører at alle offentlig ansatte på alle nivåer har en ubetinget rett til å uttale seg om alle slags forhold, også forhold som gjelder eget saksfelt eller egen etat. Ytrings- og meddelelsesfriheten går foran regler om taushetsplikt, med unntak av de kvalifiserte taushetspliktene. Dette betyr at avtalebasert taushetsplikt ikke kan gjøres gjeldende for offentlig ansatte i relasjon til ytringer til media. Det samme gjelder den alminnelige lojalitetsplikten som ellers gjelder i ansettelsesforhold. Arbeidstakerens motiv bak offentliggjøringen er ikke relevant.
Beskyttelse av uttalelser til mediene
Ytrings- og meddelelsesfriheten gjelder bare ytringer i media. Arbeidstakerne er ikke vernet dersom de røper taushetsbelagte opplysninger for naboer, kjenninger eller famile og venner. Hensikten med bestemmelsene er at offentlige ansatte skal kunne ytre seg overfor media uten å risikere sanksjoner eller represalier fra sin arbeidsgiver. Arbeidsgiveren har ikke adgang til på noen måte å iverksette gjengjeldelser mot ansatte som har benyttet seg av ytrings- eller meddelelsesfriheten.
Kildevern og anonymitet
Offentlig ansatte har rett til å nekte å oppgi sin identitet til mediene, ved at det er straffbart for mottakeren (journalisten) å avsløre identiteten til varsleren. All form for etterforskning fra arbeidsgivers side for å finne frem til den anonyme varsleren er forbudt («meddelarskyddet»). Overtredelse av etterforskningsforbudet er straffbart.
Reglene om ytrings- og meddelelsesfrihet og «meddelarskyddet» gjelder ikke i privat sektor. EMK artikkel 10 setter imidlertid visse grenser for hva som gjelder mellom private. Ellers gjelder det i utgangspunktet full avtalefrihet mellom arbeidstakere og private arbeidsgivere. For privatansatte er det derfor i første hånd den avtalebaserte taushetsplikten som har betydning for ytringsfriheten.
