Fritt Ord kunngjorde i dag at Ad:varsel er en av 16 bloggprosjekter som får økonomisk støtte til utvikling, drift eller nyetablering.  Fritt Ord skriver selv om ordningen og tildelingene:

Fritt Ords bloggutlysning er et eksperimentelt prosjekt som tar sikte på å skape nye plattformer for hvordan nettmediene kan ta form i Norge. Utlysningen søker også å bygge opp alternative stemmer. Blogger som åpner for debatt og dialog, og prosjekter som er nyskapende innenfor det norske blogguniverset er blitt prioritert.

Dette er et håndslag til en blogg som er dedikert de kanskje mest utsatte i norsk arbeidsliv og offentlighet: varslerne. De lever en ussel tilværelse i limbo mellom ytringsfrihetens skinn og illojalitetens ytterste mørke. Ad:varsel skal med Fritt Ords generøse hjelp, etablere seg på nytt i norsk samfunnsdebatt – i samarbeid med nettmagasinet Vox Publica.

Arbeidstakeres ytringsfrihet og varsling spesielt vil bli et stadig mer aktuelt tema etter hvert som framveksten av sosiale medier tvinger virksomheter og myndigheter til å tenke kommunikasjon på nye måter. Ad:varsels oppdrag er å rette søkelys på varsling og arbeidstakeres ytringsfrihet, med spesielt fokus på å få styrket lovverket og bidra til bedre og klarere vern av varslere.

Ad:varsel dør og gjenoppstår og blir en del av nettmagasinet Vox Publica, utgitt av institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen.

I løpet av høsten 2010 vil Ad:varsel bli en seksjon/del av Vox Publica. Det sikrer Ad:varsel et langt og godt liv, samtidig som det frigjør ressurser for meg som skal skrive – da slipper jeg driften av nettstedet. Samtidig håper vi jo på at det blir lettere å rekruttere flere skribenter til å skrive om varsling, ytringsfrihet i arbeidsforhold, kildevern eller liknende tema.Vi tror samtidig at tematikken rundt varsling kan berike publikasjonen Vox Publica, hvis publisistiske oppdrag er å belyse forhold knyttet til demokrati og ytringsfrihet generelt.

Hvis du interesserer deg for varsling som tema, er det all grunn til å se nærmere på Vox Publica allerede nå. Nettstedet befatter seg med beslektede tema og har gode skribenter.Denne bloggen blir inntil videre liggende med sitt innhold tilgjengelig og søkbart. Hvorvidt hele eller deler av innholdet skal overføres til ny plattform tar vi stilling til senere. Alt i alt, en svært god nyhet for meg og varslerne i Norge.

Da sees vi der, kanskje , i løpet av høsten?

Tømreren Peter Heydorn fikk tirsdag varslerprisen «Stockmanns hammer». Heydorn fikk prisen for at han varslet om skader på bygningen han arbeidet som kunne ført til store helseplager for framtidige beboere. Ledelsen på byggplassen krevde imidlertid at den søkkvåte isolasjonen skulle «lukkes inne».

Etter flere runder der både fagforeningen og den daværende direktøren i Bundebygg, som sto for byggearbeidene, ble trukket inn, ble det ryddet opp i den potensielle skandalen, skriver Frifagbeveglse.

Justisminister Knut Storberget truet med sensurlov for å presse norske IP (internet providers) til frivillig sensur og filtrering av nettsteder som politiet anså som ulovlige. Politiets liste inneholder 3518 ulovlige nettsteder og er publisert på Wikileaks. Nettstedet inneholder det som hevdes å være brevet som statsråd Storberget i 2008 sendte til de norske nettilbyderne.

Det fremkommer av brevet at oppslutningen om den frivillige sensurordningen vil avgjøre hvorvidt regjeringen vil komme tilbake med et lovforslag om nettsensur.

Den omtale sensurlisten (datert mars 2009) inneholder såvidt vi klarer å se nettsteder for ulovlig porno og barneporno.

Konstituert generalsekretær Gro Skaaren-Fystro i Transparency International Norge sier til Klassekampen mener nettstedet Wikileaks fungerer som en sikkerhetsventil for varslere som ikke lykkes med å bli hørt.

Varslere har ikke nok handlingsrom, og får ikke den anerkjennelsen de fortjener. De blir ofte sett på som sladrehanker og som personer som er vanskelige å ha med å gjøre på arbeidsplassen. Da kan et slikt nettsted være avgjørende for å få fram viktig informasjon. Men motivene for å legge ut informasjon på Wikileaks kan være svært ulike, og det må vi være oppmerksom på.

Ad:varsel har tidligere omtalt Wikileaks.

Venstres Abid Q. Raja mener Norge bør ha et sterkere vern av offentlig ansatte enn det svenske meddelarskyddet. I sin artikkel i Morgenbladet omtaler Raja varslerne som “ubeskyttede helter” som avslører snusk og kritikkverdige forhold i norske bedrifter og institusjoner.

Som liberaler ønsker jeg som Odd Einar Dørum et samfunn hvor det er trygt å være varsler. Vi i Norge burde gå lenger i vårt rettsvern enn svenskenes «meddelarskydd», anonymitetsvern for offentlig ansatte. I dag har vi dessverre ikke engang dét i Norge!

Ad:varsel har en rekke ganger omtalt det svenske meddelarskyddet.

Ifølge ABC Nyheter har Siemens inngått avtale med Verdensbanken om å betale 650 millioner kroner til bankens anti-korrupsjonsarbeid over de neste 15 årene. Siemens er også enige med Verdensbanken om at de skal avstå fra å gi anbud på prosjekter finansiert av Verdensbanken frem til utgangen av 2010. Tidligere Siemens-varsler Per-Yngve Monsen understreker overfor ABC Nyheter at prosessen rundt anti-korrupsjonsarbeidet er viktigere enn Siemens økonomiske bidrag.

Hadde flere stor lokomotiver på det internasjonale markedet gått sammen om å rydde opp i disse problemene, kunne det faktisk ha fått reell betydning.

 Les mer på ABC Nyheter.

Journalist og redaktør Kjetil Stormark etterspør i kronikken “Stengt dør for varslere” et reell vern for varslere i de hemmelige tjenestene. Han forteller om episoder og praksis ved kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene som ikke gjør det mulig å varsle med løfte om anonymitet. I praksis vil da ingen varslere fra de hemmelige tjenestene våge å varsle om kritikkverdige forhold.

Men dersom det er slik at EOS-utvalget fortsatt ikke tar imot opplysninger fra kilder som ber om anonymitet, er det sterkt bekymringsfullt. Det betyr i så fall at det bare er den offentlige versjonen og opplysninger fra kilder/personer som ikke risikerer noe eller har noe å tape som når fram til utvalget.

Så hva er egentlig praksisen og regelverket for EOS-utvalget?

Varslerinstitutettet  er en av flere virksomheter som nå tilbyr systemer for anonym varsling til virksomheter som ikke selv klarer å etablere egne fungerende varlslingssystemer. Til ledernett sier initiativtakerne Eldbjørg Løwer og Jan Lie Amundsen at de tilbyr et system som sikrer varslere anonymitet.

Våre tall gir klare signaler på at de ansatte føler seg utrygg på hvorvidt anonymiteten blir ivaretatt. Det at virksomheten har et system for varsling er bra, men det kan fort bli en sovepute hvis det ikke virker.

Artikkelen på ledernett gir en fin innføring i problemene og utfordringene knyttet til varsling. Men det er et paradoks at varslervernet er så mangelfullt at det nå har blitt næring å levere systemer for å verne varslere.

Jan Erik Fåne stiller betimelige spørsmål om varsling til Sosialistisk Venstreparti. Når SV så åpenbart og tydelig ønsker å forsvare varslernes rettigheter, er det interessant å se at varsling om regjeringens maktmisbruk omkring Inge Ryans sykehusopphold er “lekking av pasientopplysninger“.

Det er faktisk helt vanlig at varslere møtes med påstander om brudd på taushetsplikten. Slike påstander er SOP – “standard operating prosedure” i kampen for å sverte varslerne.

Ansatte i Forsvarsbygg kjenner til at etiske regler brytes. 20 prosent oppgir å ha noe å rapportere, mens hver tredje ansatt frykter represalier fra ledelsen dersom de varsler. Det er konsulentselskapet KPMG som har foretatt en gjennomgang av etikkarbeidet i  Forsvarsbygg. Administrerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg avviser at etikk-kompetansen er mangelfull i hans ledelse:

Men vi i ledelsen må nok også erkjenne at vi ikke har vært synlige og tydelige nok. (…) For meg er det klart at vi først og fremst har en kommunikasjonsutfordring.

Les hele saken i Aftenposten.

Avisa VG forteller i dag om en ansatt i Norsk Tipping som varslet Riksrevisjonen om sløse-kultur i Norsk Tipping. Det kritikkverdige skal knytte seg til reiser og skal ha foregått over flere år. Riksrevisor Jørgen Kosmo er svært kritisk til Norsk Tipping oversikt.

- Det er helt ufattelig at de kan sende folk av gårde på prøvespilling rundt omkring i verden, uten å kreve dokumentasjon på hvordan pengene brukes.

Les Riksrevisjonens rapport om saken.

Bedriftsrådgiver og spaltist Elin Ørjasæter mener vi trenger en instans som kan skille bedre mellom skitt og kanel i varslingssaker. Det vil ifølge Ørjasæter gjøre det lettere å skille mellom varsling og generell misnøye skille – mellom reelle varsler og skittkasting.

Vi trenger derfor eksterne kanaler som håndterer varsler, på samme måte som Arbeidstilsynet håndterer klager på arbeidsmiljøet. Vi trenger folk som kan skille skitt fra kanel, som samtidig verner varslerens identitet og som ikke har noen egeninteresse i få saken til å fremstå sånn eller slik.

Les hele spalten på E24.

Venstre vil lovfeste retten til anonym varsling i arbeidslivet, og opprette en varslingsenhet i regi av Arbeidstilsynet:

Varslere spiller en viktig demokratisk rolle i dagens samfunn ved å avdekke kritikkverdige og ulovlige forhold i en virksomhet. Venstre mener dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven ikke skaper et tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for varslere.

Mer om Venstres syn på varslere  og ytringsfrihet på partiets nettsider.

I dagens Aftenposten kan du lese om et nytt forskningprosjekt. Dette er fakta om undersøkelsen:

Målet er å undersøke årsaker til at barn dør i mors liv, hvordan kvinnene blir møtt og hvilke konsekvenser en slik hendelse har for kvinnene og deres familie fremover.
Alle kvinner som i perioden 1990-2003 ble diagnostisert med dødfødsel i Norsk Pasientregister (NPR) ved Ullevål og Akershus universitetssykehus, er invitert til å delta i studien.
Det er avgjørende at flest mulig kvinner deltar.

Kvinnene blir invitert til å delta for å innhente ytterligere opplysninger med spørreskjema som omhandler nåværende generell og psykisk helse, svangerskapshistorie, familiesituasjon, livskvalitet og faktorer rundt selve hendelsen og sykehusoppholdet. Det vil også bli tatt blodprøver.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kvinneklinikken og Hematologisk avdeling og forsknins laboratorium, Ullevål universitetssykehus, Sintef Helse i Trondheim og Nasjonal fugeplattform, Landbrushøyskolen, Ås.

Jeg håper flest mulig kvinner som blir spurt takker ja til å være med på dette. Vi mistet Emil i uke 39 pga en rekke bittesmå blodpropper i morkaken. På dette stadiet var det umulig å oppdage at han fikk for lite næring. Gutten vår veide nesten tre kilo når han kom ut. Frisk og helt perfekt. I obduksjonsrapporten fremgikk det at jeg hadde Proteis S mangel. Dette gjør at blodet levrer seg lettere og at jeg under et neste svangerskap skulle behandles med Fragmin. De daglige sprøytene setter jeg selv hver morgen. Hadde man FØR et svangerskap tatt en blodprøve for å sjekke om man hadde en slik mangel, er sannsynligheten overhengende stor for at Emil hadde vært ett år på denne tiden.

Spørsmålet på hvorfor det ikke er obligatorisk med en blodprøve som sjekker Protein S, C og Leiden er svaret at det handler om økonomi. Det dør for få barn i mors liv for at dette er økonomisk forsvarlig. Jeg har helt klare tanker om akkurat det og stiller meg uforstående til at dette vil koste mer enn nærmere 300 dødfødsler pr år for samfunnet.

Når det er sagt… Jeg er verken lege eller forsker. Jeg sitter ikke på den ultimate kunnskapen eller fakta for å hevde eller dokumentere. Men hadde jeg fått spørsmålet om jeg ville ta denne blodprøven og betale for den selv, hadde svaret mitt vært veldig enkelt…

I Norge er døden noe man ikke prater høyt om. Døden er for mange noe skummelt og veldig ukjent. Døden er dessverre et tabubelagt tema.  Da vi mistet Emil tenkte jeg at dette må vi jo være veldig alene om? Jeg kjente jo ingen som hadde mistet et ufødt barn. Jeg hadde verken hørt eller lest om noen som led samme sjebne som oss. Dere får ha meg unskyldt, men realistisk tankegang var fraværende på denne tiden. Jeg lurte på om enkelte grupper mennesker rett og slett var fritatte fra denne risikoen. Som f.eks Kongefamilien og andre kjente personligheter.

I Se og Hør sin nettutgave snakker Frithjof Wilborn åpenhjertelig om savnet etter lille Anna. Han beskriver tapet av sin lille datter som det vanskeligste som finnes.

Jeg synes det er positiv at Wilborn snakker offentlig om denne tragedien. Han får frem at savnet fortsatt er der, tross for at de har fire barn til. For mange er nok det vanskelig å forstå. Birte og Frithjof er faktisk fembarnsforeldre. Det vil alltid være en utfordring å synliggjøre det lille barnet som man mangler. Dette var en fin måte å gjøre det på, synes jeg!

Takk Frithjof Wilborn!

Jusprofessor Hennig Jakhelln og tidligere BAHR-varsler Kari Breirem mener dagens beskyttelse av varslere ikke holder mål. Jakhelln er ekspert i arbeidsrett og advarer i Dagsavisen norske arbeidstakere mot å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Arbeidstakere som sier fra om at noe kanskje er galt på arbeidsplassen burde få medalje for det ansvar han eller hun tar. I stedet møtes svært mange med mobbing, utfrysing og oppsigelser. Jeg ser disse realitetene. Det gjør at jeg nå advarer varslerne, og jeg gjør det med et meget tungt hjerte.

Tidligere BAHR-varsler Kari Breirem støtter Jakhelln og sier til Dagsavisen at bedre lovbeskyttelse og opprettelsen av en egen varslerenhet (ombud) må til for å styrke beskyttelsen av varslerne.

Foranledningen til Jakhellns og Breirems uttalelser er den vanvittige og groteske historien til Ingrid Eng Lilleng som Dagsavisen offentliggjorde i går. Lilleng varslet om vanskjøtsel av eldre, og endte som ufør, oppsagt og feilaktig gitt diagnosen som paranoid.

Seks av seks granskede folkevalgte er tatt for urettmessig melking av eget pensjonssystem. Men pensjonsstyrets leder på Stortinget nekter granskning fordi han er bekymret for å “mistenkeliggjøre folk”. Han ber i et brev til de 42 aktuelle stortingspensjonistene om at de selv tar kontakt dersom “de er i tvil om reglene”. Utsagnet fra pensjonsstyrets leder Sigvald Oppebøen Hansen til Dagsavisen mer enn grenser til intellektuell fattigdom:

Det er en del av granskingen. Alle blir oppmerksomme på situasjonen, at Riksrevisjonen har foretatt stikkprøvekontroll. Vi kan ikke gå rundt å mistenkeliggjøre folk, så får vi se hva de svarer og hvor mange som svarer.

Dersom alle seks av seks stikkprøver avdekker alvorlige brudd på reglene og urettmessig millionutbetalinger ikke gir grunnlag for mistanker mot ordning – eller brukerne av den - hva skal i tilfelle til for å vekke pensjonsstyrets og Stortingets mistenksomhet?

Pensjonsstyrets leder erkjenner overfor Dagsavisen at han synes saken er trist og lei, men:

Samtidig er jeg glad for at dere har avdekket forhold som er i grenseland, slik at vi får ryddet opp.

Grenseland, altså. Jan Borgen i Transparency International Norge setter fingeren i såret når han påpeker at de folkevalgte synes å være paradoksalt lite opptatt av følge de nitidige kontrollprinsippene de selv vedtar og etablerer for den øvrige befolkningen. De endevender de økonomiske forholdene til sine velgere ved hjelp av skjema, revisjon og offentlig myndighet i enhver sammenheng. Selv forlanger  de altså å bli vurdert på “sitt gode navn og rykte”.

Mye tyder på at en del av Stortingets folkevalgte ikke ser rekkevidden og sprengkraften i saken som nå avdekkes. Det er åpenbart at noen kommentatorer også har mistet gangsynet sitt fullstendig. I det øyeblikket vi lager korrupsjonsliknende særordninger for våre folkevalgte og gjør dem til kjeltringer, setter vi hele demokratiet i vanry. Det er det som er i ferd med å skje i denne saken. Så lenge ikke det sittende Stortinget forstår at skandalen må granskes og ryddes opp i, så påføres vårt politiske system sår det kan ta mange tiår å rette. Demokrati er en ide som bygger på tillitt.

Noen har brutt denne tillitten.

Norske leger er mer tilbakeholdne med å si fra om kritikkverdige forhold nå enn for fire år siden. Det viser en undersøkelse som offentliggjort i Aftenposten/Tidsskrift for Den norske legeforeningen i dag. I 2001 mente 61 prosent av de spurte legene at de ville utsette seg for stor personlig belastning ved å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I 2004 var andelen økt til 68 prosent som mente det samme.

hele 62 prosent av de spurte legene mente at lojalitetskravet i sykehusene/kommunene er en trussel mot den faglige ytringsfriheten. Les mer i Aftenposten.

Nasjonalmuseets direktør Allis Helleland trakk seg fra jobben i dag. Oppsigelsen kommer samtidig med som resultater fra en arbeidsmiljøundersøkelse ble lagt fram på museet, skriver Dagbladet. Helleland har i lang tid vært i konflikt med sine ansatte.

Hun har tidligere lagt sterke begrensninger på ansattes frihet til ytring. Ad:varsel har har tidligere tatt til ordet for ny ledelse ved Nasjonalmuseet. Sånn sett er i dag en lettelsens dag.

Vi kan bare håpe at ny ledelse ved Nasjonalmuseet i praksis vil verdsette ytringsfriheten i større grad enn hva tilfellet har vært i det siste. Tross alt: en institusjon som lever av friheten til ytring, bør tillate seg å spandere den friheten på egne ansatte også.