Journalist og redaktør Kjetil Stormark etterspør i kronikken “Stengt dør for varslere” et reell vern for varslere i de hemmelige tjenestene. Han forteller om episoder og praksis ved kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene som ikke gjør det mulig å varsle med løfte om anonymitet. I praksis vil da ingen varslere fra de hemmelige tjenestene våge å varsle om kritikkverdige forhold.
Men dersom det er slik at EOS-utvalget fortsatt ikke tar imot opplysninger fra kilder som ber om anonymitet, er det sterkt bekymringsfullt. Det betyr i så fall at det bare er den offentlige versjonen og opplysninger fra kilder/personer som ikke risikerer noe eller har noe å tape som når fram til utvalget.
Så hva er egentlig praksisen og regelverket for EOS-utvalget?
About Pål Hivand
