Åpnere debatt om Forsvaret, takk!

Når ordskiftet og den politiske kampen om Forsvaret hardner til, er det desto mer nødvendig at debatten preges av åpenhet og et klima som gir offiserer og soldater trygghet til å bidra i debatten.

Å skulle underlegge Forsvaret de samme krav til åpenhet og ytringsfrihet oppleves nok av mange som paradoksalt. Vi snakker om den organisasjonen i samfunnet hvor hemmelighold alltid har vært nødvendig forutsetning, sammen med linjalrette kommandolinjer og udiskutabel lojalitet.

Men paradokset bør like selvfølgelig oppfattes å være at de menn og kvinner vi sender ut for å kanskje dø for frihet og demokrati, nå knebles i diskusjonen om nettopp sin egen arbeidsplass og egen sikkerhet. Forsvarssjef Sverre Diesens angrep på sine offiserers uttalelser var derfor utidig, udemokratisk og uverdig. Nå er det allikevel mye som tyder på at forsvarsministeren i like stor grad som forsvarssjefen sterkt mislikte kritikken fra egne militære rekker. Da er det desto mer ynkelig å sende sin general i bakholdsangrep på egne soldater:

Fremstillingen er tøvete. Her har vi å gjøre med en ung og ambisiøs offiser som ikke klarer å skille mellom personlige skuffelse over ikke å få en så stor og fin avdeling han hadde sett for seg, og sikkerheten

Det står både minister og general fritt til å være dypt uenig i påstander og kritikk fra offiserer og soldater. Men dersom man gjør sin militære rang så gjeldende i debatten som Diesen gjorde her, er det i praksis snakk om sensur. Ikke så mange i Forsvaret vil våge å fremme kritikk mot ledelsen i forsvarsdebatten etter Diesens skyllebøtte. Høring i Stortinget vil trolig ikke endre på saken.

Norske soldater vil nødig ha det på seg at de er illojale. Å anklage dem for slikt er derfor det sterkeste middel for knebling man kan utsette dem for. For lojale er de. De holder heller kjeft enn å bli anklaget for illojalitet.

Oppdatert:

Etter Stortingets høringer fastholder forsvarssjefen at hans omstridte karakteristikker av kritikerne fremdeles er presise uttrykk for hva han mener om dem. Men har ser nå at han av bekvemmelighetshensyn kunne formulert seg annerledes:

Jeg ser at jeg ville spart meg selv, ministeren og dere i pressen for mye arbeid ved å bruke et mer diplomatisk ord for det jeg mener.