To ulykkelige og groteske bortføringssaker i Østerrike har fattet vår interesse. Samtidig bryr vi oss ikke det minste om at det årlig bortføres hundrevis av kvinner i Tsjetsjenia og Ingushetia for å giftes bort med sine kidnappere. Det er tradisjon.
Via Hjorten er jeg gjort oppmerksom på bortførings- og kidnappingtradisjonene i Tsjetsjenia og Ingushetia, som går to to sakene i Østerrike en høy gang. For mens vi nå har to absurde bortføringssaker fra Østerrike som dominerer de norske mediene, hører vi ingenting om de århundrelange og svært kjente tradisjonene om bortføring av kvinner for giftemål i de to statene.
Hva er galt med Østerike? Spørsmålet stilles i norske norske medier og av norske kommentatorer. Hva gjør at landet rammes av to slike saker i løpet av to år? Hva er det ved den østerriske kulturen og mentaliteten spurte NRKs kommentator.
Men hva er det som gjør at menn og rettsinstitusjonene i Tsjetsjenia og Ingushetia aksepterer bortføring av kvinner på åpen gate for giftemål med menn de hater? Ifølge avisen Globe&Mail, er bortføring et tegn på ekte kjærlighet:
It’s a sign that [a man] really loves her,” said Mariyat Muskeeva, a cultural liaison officer with the Chechen local government. “If a woman can tell her children that their father kidnapped her, it’s a great love story.”
Østerrike er viktig nok det, men det finnes andre saker som er atskillig viktigere.
About Pål Hivand
