Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse leverer i sin leder “Fougners hvitvasking” et angrep på arbeidslivets kampanje mot mobbing på arbeidsplassen. Det er ikke første gang Lerø avviser mobbing som fenomen i arbeidslivet. I saken om anklagene om mobbing mot direktør Eli Arnstad i Enova mener han styret burde avvist anklagene.
Det eneste som kunne ha reddet henne var om styret hadde rykket ut med langt mer håndfast støtte til henne og beskjed om at anonyme påstander om trakassering ikke skulle være gjenstand for noen undersøkelse, skriver Lerø.
For de av oss som har fulgt både Valla- og Arnstad-saken, er Lerøs synspunkter og holdninger ikke akkurat ukjente. Jeg deler Lerøs bekymring over bruken av granskningsutvalg, og Gerd-Liv Vallas manglende rettssikkerhet i selve prosessen – og etterpå. Men Lerø går lengre enn som så. Han forsøker å bruke den nokså spesielle og enestående Valla-saken som et argument for påstanden om at “lederne er rettsløse”.
Det er heldigvis ikke korrekt. Valla-saken var spesiell på to måter: Valla selv aksepterte å bli gransket, med det mandat og oppdrag som granskningsutvalget fikk. Og dernest var Valla valgt av sine LO-medlemmer og var således ikke ansatt leder på ordinær måte. Derfor kunne hun heller ikke få en oppsigelse eller sluttpakke på en ordinær måte. Når det er sagt, er Lerø og jeg skjønt enige om at granskningsutvalg ikke er egnet metode for å løse eventuelle arbeidsmiljøproblemer i arbeidslivet.
Men det er et fremdeles et godt stykke fra dette standpunktet, til Lerøs holdning om ikke å gjennomføre undersøkelser ved anonyme anklager om mobbing mot ledere. HMS-arbeid handler blant annet om systematisk kartlegging og undersøkelser av arbeidsmiljøet, blant annet for å avdekke trakassering. Og dersom det oppdages slike problemer, er arbeidsgiver og leder pålagt gjennom arbeidsmiljøloven å undersøke saken og å bringe eventuelle kritikkverdige forhold i orden.
Verken Valla eller Arnstad viste vilje til det, selv om de begge hadde rikelig anledning. Og når Lerø kritiserer granskningsutvalgets metode i Valla-saken gjør han det på en måte som samtidig anulerer utvalgets konklusjon. Det er en merkelig øvelse, når vi nå vet gjennom boken “Vallas fall” at Ingunn Yssen på ingen måte var den eneste som ble mobbet. Boken avdekker trakassering av andre arbeidstakere som går behandlingen av Yssen en høy gang. Det finnes derfor få tilfeller av mobbing som er så godt dokumentert, som nettopp i Vallas tilfelle.
Prosjektet “Jobbing uten mobbing” har dokumentert utbredelsen av mobbing i arbeidslivet, og samtidig klart å legge fram fungerende metodikk for å bekjempe den. Det viktigste premiss er allikevel en vilje til å løse problemene, en vilje Lerø ikke ser ut til å være i besittelse av.
Sånn sett deler han Vallas og Arnstads lederfilosofier og aparte holdninger til sine medarbeidere. Det er jo en smule spesielt, med tanke på at Lerø er redaktør for ett av landets ledende tidsskrifter for ledelse.
About Pål Hivand
