Nå innrømmer omsider forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen at hun kjente til Forsvarets avtale om generalmajor Leif Sverre Roséns tvungne studiepermisjon og altomfattende og livslange taushetsklausul. De foregående dagene har statsråden hevdet å ikke kjenne avtalens konkrete innhold. Nå er forsvarsministeren samstemt med sin forsvarssjef Sverre Diesen: Leif Sverre Rosén var udugelig i jobben og måtte fjernes.
For ett år siden (1. januar 2007) trådte varslervernet i arbeidsmiljøloven i kraft, drevet fram nettopp av den sittende regjeringen. Rosén-saken viser at heller ikke regjeringen, som så mange andre arbeidsgivere, forstår betydning av varslere og varslervernet. Statsminster Jens Stoltenberg forsøkte i går å begrave ulovlighetene mot Rosén som en “personalsak”.
Saken både kan og bør få konsekvenser for regjeringen.
Ifølge regjeringen og forsvarsledelsen er altså generalmajor Leif Sverre Rosén inkompentent og offer for sin egen unnfallenhet i å skaffe tilstrekkelig medisinsk beredskap til norske soldater i Afghanistan. Roséns versjon er at verken regjering eller forsvarsledelse har tatt hans advarsler og foreslåtte tiltak til bedring av legesituasjon til etterretning.
Verken regjeringen eller forvarsledelsen kan forklare seg bort fra det enkle faktum at oppsigelsen av Rosén er sammenfallende i tid med hans kritiske offentlige uttalelser. Oppsigelsen framstår derfor mest som en gjengjeldelse av hans kritiske ytringer. I tillegg kommer den lovstridige og høyst merkelige formuleringen i avtalen om at Rosén for all framtid må avstå fra ytringer om det norske Forsvaret, og den sittende forsvarsledelsen spesielt.
Og i henhold til varslervernets formulering i Arbeidsmiljøloven, og lovforarbeidene, forutsettes det derfor at en gjengjeldelse har skjedd. I den grad arbeidsgiveren, her regjeringen og Forsvaret, mener noe annet, så er det altså opp til arbeidsgiveren å bevise sin påstand.
“Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.” (AML. §2.5 1.ledd)
Rosén har fått støtte fra tidligere sjef for medisinsk beredskap i Forsvarets sanitet, Svein Aasten Dommerud, tidligere forsvarssjefer og tillitsvalgte i Forsvaret. Rosén framstår derfor som troverdig, både som fagperson og som varsler. Hans følelsesladde utblåsning om forsvarssjef Sverre Diesen var naturligvis lite veloverveid og klønete. Samtidig er det verdt å merke seg at uttalelsene falt etter tvungen oppsigelse og tvungen og ulovlig taushetsplikt for resten av livet. Og etter at forsvarssjefen og statsråden hadde offentlig konkludert med Roséns inkompetanse.
Forsvarssjef Sverre Diesen, forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen og hennes departementsråd Morten Tiller har i flere dager nå kjempet en fortvilet kamp mot sine egne og lite overveide utsagn og beslutninger i denne saken. Det er etterhver ikke bare Høyre-leder Erna Solberg som kjenner stanken av denne saken rive i nesen. Nå har også Fremskrittspartiets Per-Ove Width fått ferten og saken ender trolig i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Grunnlovens §100 om ytringsfrihet ble i 2006 endret, og en formulering som kunne forstås slik at det kunne inngås personlige avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om innskrenkinger i ytringsfriheten, ble fjernet. Nettopp fordi det ikke skulle være tvil om at ingen avtaler om taushetsplikt ut over den lovbestemte kunne pålegges arbeidstakere og dermed begrense deres ytringsfrihet.
I likhet med kollega Kari Breirem synes jeg saken er krystallklar: Rosén er en varsler som ble utsatt for ulovlige gjengjeldelser og underlagt en grunnlovsstridig avtale om taushet. Han bør få prøvet sin sak både i rettsapparatet og i Stortinget.
Noen mener åpenbart at det er akutt fare for at det går politikk i saken, slik det ettersigende også gjorde i Yssen-/Valla-saken. Etter mitt skjønn kan det ikke gå nok politikk i denne saken. Sittende regjering innførte varslervernet, og nå har de i denne saken brutt det på det groveste.
Noen bør betale prisen for det. Generaler som ytrer kritikk av et Forsvar som åpenbart mangler medisinsk omsorg for sine soldater i krig, bør hedres. Generaler som faller sine egne i ryggen bør fjernes.
About Pål Hivand
