Utenriksdepartementet oppfordrer bistands- og utenriksmedarbeidere til å varsle om korrupsjon og misligheter i norsk bistand og utenrikstjeneste. Men prisen for varsling i form av ødelagte karrierer og yrkesforbud for varslerne anser ikke departementet som sitt ansvar. UD avslo nylig erstatningskravet fra Baard Johannesen, ekspert i FNs landbruksorganisasjon FAO, som måtte oppgi sin internasjonale karriere etter å ha varslet om storstilt korrupsjon med norske bistandsmidler.
- Saken har hatt store konsekvenser for mitt liv. Jeg hadde rettet min karriere inn mot gresshoppebekjemping og internasjonalt arbeid. En direkte konsekvens er at jeg er nødt til å omskolere meg, ta en ny utdannelse fra bånn og etablere en ny karriere – for egen regning, sier Baard Johannessen til Dagens Næringsliv.
Generalsekretær Jan Borgen i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International omtaler saken i Dagens Næringsliv som et eksempel på hvordan UDs håndtering av saken i praksis oppfordrer bistans- og utenriksmedarbeidere til å gjøre det stikk motsatte av det Utenriksdepartementet oppfordrer til: å holde munn.
UDs avvisning av erstatningskravet fra Baard Johannessen er en oppfordring til andre bistandsarbeidere om å passe seg for å si ifra når de oppdager noe mistenkelig, sier Borgen til Dagens Næringsliv.
Dagens norske lovverk om varsling gir arbeidsgiveren en spesifikk og konkret erstatningsplikt overfor varslere som utsettes for sanksjoner etter å ha varslet. Denne saken skjedde imidlertid før lovverket trådte i kraft, og er trolig ikke omfattet av varslerbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.
Ad:varsel omtale saken ifjor.

