Ny varslerordning i Bærum kommune

Ifølge rådmannen Elisabeth Enger vil kommunen etablere en ordning for varsling av kritikkverdige forhold. Det er på tide at denne oppmerksomhetstrengende kommune endelig tar varslerne på alvor.

Dagens situasjon for varslerne er nemlig under enhver kritikk. Det er på tide at det norske folk får vite hva som egentlig skjer med varslerne i Bærum kommune. De blir kneblet , skremt til taushet, truet med tvangsinnleggelse og utsatt for grov manipulering, mistenkeliggjøring og en ytterst tilfeldig saksbehandling. Med andre ord blir de behandlet som kriminelle for sine sanne og ærlige ytringer til det beste for samfunnet.

Det er grovt å oppleve at Bærums ordfører Odd Reinsfelts eneste hjelp til en økonomisk ruinert varsler som ber om hjelp til å stoppe kemnerens trusler om tvangssalg av leiligheten, er å alliere seg med kommuneoverlegen som igjen misbruker sin makt ved å tvinge varslerens fastlege til å være med på tvangsinnleggelsen.

Når sant skal sies er et skamløst å oppleve en direkte trakassering og hevn fra en tidligere avdanket partikollega, Aud Voss Eriksen, som ble forfremmet til å lede Bærum forliksråd, og som har som eneste mål å benytte sjansen til hevne seg på en ruinert varsler. Enda verre blir det når varsleren er naturalisert innvandrer. Det er all grunn til å varsle EU om konkrete overgrep på minoriteter og be om beskyttelse.

Bærum kommune er en foregangskommune i særklasse når det gjelder sekundær mobbing av varslere. Med sekundær mobbing menes det all mobbing som er utført av instanser(trygdekontoret, sosialkontoret, arbeidstilsynet, politiet, rettsvesen…) som i navn skulle hjelpe og støtte en varsler, men er i realiteten deres verste fiender.

Det er ubeskrivelig vondt å oppleve å bli utsatt for en ytterligere arbeidsforbud fra Bærum kommune som legger en effektiv stopper på alle anstrengelser en varsler gjør for å komme seg på føttene igjen. Som varsler er du prisgitt de falske autoritetenes omdømme, og enhver klage og protest blir igjen slått ned med de hardeste midler. Det nakne budskapet er: En varsler skal verken synes eller høres. De brysomme varslerne skal vekk. Bærum kommune har nemlig et uttal av effektive metoder og lojale tjenere for å nå dette målet uten anstrengelser.

Det er livsviktig at vi har slike kanaler som www. Ad:varsel og http://www.varslerunionen.no hvor varslerne kommer til ordet, fordi media ikke slipper varslerne til. Spesielt er det påfallende at Budstikka lukker øynene når en varsler kommer med sine ytringer om klanderverdige forhold i kommunen. Feighet kaller jeg dette, og en aktiv støtte til at overgrepene kan fortsette på uskyldige varslerne med integritet.

Jeg har hatt en lignende opplevelse i en annen østlandskommune, som i samarbeid med sin arbeidsgiverorganisasjon har kneblet og skremt til taushet flere dyktige medarbeidere. Hele resten av avdelingen ble også skremt til et lojalitetsløfte, hvis ikke hadde de ikke lenger en jobb. Så det er ikke rart at ukultur ikke kommer på bordet!
Ordning for varslere tror jeg ikke lenger noe på, det er sannsynligvis en måte å skaffe seg et alibi overfor offentligheten på. Det er ledelsens holdninger det må gjøres noe med.

Jeg har varslet to ganger i borettslaget. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i artikkelen. Den beskriver situasjonen veldig godt.

Etter første varsling merket jeg lite. Usanne og ærekrenkende uttalelser om min virksomhet og kompetanse i Valgkonitéen har funnet sted i ukjent omfang over en periode på inntil fire år.
Etter andre varsling våren 2007 som retter seg mot styreleders misbruk av posisjon, innkalte han til ekstraordinært styremøte og beskyldte meg for å ha motsatt meg tre forhold som skulle behandles på generalforsamlingen.
Etter 7 uker har jeg fått avtale om innsyn (i papirer som ikke finnes eller som er konstruert i ettertid?). Jeg har krevd møte med styret, men er ikke lovet dette før sommeren.