Sivilombudsmann Arne Fliflet er sterkt kritisk til praksisen i offentlig forvaltning med å kneble ansatte med reglement om lojalitet og taushetsplikt. I Sivilombudsmannens årsmelding 2006 skriver Fliflet at arbeidstakeres ytringsfrihet er en forutsetning for et velfungerende demokrati.
Min erfaring gjennom kontakt med borgerne og arbeidet med klagesakene er at offentlige arbeidsgivere i praksis søker å legge bånd på offentlig ansattes ytringsfrihet, i strid med grunnlovsvernet. Dette gjelder ikke bare politiske og faglige ytringer om oppgaveløsing i den offentlige forvaltning, men også ytringer om kritikkverdige forhold i forvaltningen (såkalt varsling) skriver sivilombudsmannen i årsmeldingen for 2007.
Stortingets fattet et grunnlovsvedtak 30. september 2004 om §100, ytringsfrihet. Det fremgår av forarbeidene til vedtaket at et av målene med grunnlovsendringen var nettopp å styrke ytringsfriheten for ansatte. Ifølge Sivilombudsmannen for forvaltningen gir Grunnloven §100 et sterkere vern om arbeidstakeres ytringsfrihet enn Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10.
Utgangspunktet er at ansatte har ytringsfrihet på lik linje med alle andre. Det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes – ikke den ansattes ytringsfrihet, skriver Fliflet.
- Foreldede holdninger
Ombudsmannen konkluderer imidlertid med at de styrkede vernet om ytringsfriheten i svært liten grad gir seg praktiske utslag i forvaltningen og på arbeidsplassene, og at flere offentlige arbeidsgivere fortsatt praktiserer et foreldet syn på ansattes ytringsfrihet og rett til varsling. Nå etterlyser ombudsmannen informasjon og handling for å bedre holdninger og praksis blant ledere i forvaltningen
Jeg er nylig blitt kjent med at flere kommuner har instrukser og interne reglementer, der de ansattes ytringsfrihet er nærmere omhandlet. I tiden fremover vil jeg være spesielt oppmerksom på innholdet i slike skriv utarbeidet av arbeidsgiver.
Forvaltning må tåle kritikk
I St.meld.nr. 26 om endring av Grunnloven §100 er det klart gitt uttrykk for at «arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte» og at «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk … og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte».
Jeg har i flere uttalelser de senere år lagt til grunn at en arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Dette er etter mitt syn en grunnleggende forutsetning for eventuelle reaksjoner fra arbeidsgiver. Det er i samfunnets interesse at kritikkverdige forhold i den offentlige forvaltning blir kjent, slik at de ansvarlige gis anledning til å rydde opp. Også ansatte som sitter med kunnskap om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass må derfor ikke bare ha rettslig adgang, men også gis faktisk mulighet, til å gå videre med opplysningene, skriver Fliflet.
Lojalitetsplikt framfor samfunnsplikt
Fliflet er bekymret over at den offentlig debatten om arbeidstakeres ytringsfrihet i for stor grad domineres av argumenter for arbeidstakernes lydighets- og lojalitetsplikt. Ifølge ombudsmannen er dette et forfeilet fokus.
Offentlig ansatte må fremfor alt ha lojalitet til befolkningen og det samfunnet som den offentlige forvaltning skal tjene. Dette er et grunnleggende hensyn bak all offentlig forvaltning, som etter mitt syn fortjener større oppmerksomhet både i den offentlige debatt og ved avgjørelsen av de rettslige spørsmål som oppstår i saker om såkalt «varsling».
Den fullstendige versjonen av Sivilombudsmannens årsmelding 2006 finner du på nettsidene, under menyen Melding til Stortinget. Ad:varsel anbefaler dessuten ombudsmannens uttalelse om varsling, som ble avgitt som høringsuttalelse til lovbestemmelse om varslervern i Arbeidsmiljøloven. Uttalelsen er gjengitt i årsmeldingen for 2006.
About Pål Hivand
