Drittsekkene i arbeidslivet må stanses

fredag 30. mars 2007 By Pål Hivand

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er klinkende klar på at arbeidslivets mobbere ikke bør få anledning til å ødelegge et arbeidsmiljø eller liv og helse til sine medarbeidere og kollegaer. Ifølge Hansen finnes det en enkel fasit for hvordan en mobbesak skal følges opp: at den må følges opp!

Et godt arbeidsmiljø er ingen garanti mot mobbing, og et arbeidsmiljø kan være dårlig uten at noen blir trakassert. Sørger arbeidsgiver for et godt psykososialt arbeidsmiljø er sjansen mindre for at en mobbesak får utvikle seg. Eller sagt på en annen måte: Hvor gode muligheter får en drittsekk til å gjøre livet surt for andre? skriver Hanssen i Dagbladet.

Nå håper statsråden at det allmenne fokuset på mobbing i arbeidslivet etter Valla-saken og de nye reglene for vern av varslere skal få flere til å ta opp kampen med drittsekkene på arbeidsplassen.

I en kronikk i Dagbladet denne uken tar arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen et oppgjør med bedrifter og kollegaer som stilltiende aksepterer at kollegaer mobbes og trakasseres. Han understreker at det er arbeidsgiver som har ansvaret for en systematisk kartlegging av virksomhetens arbeidsmiljø og at også ansatte har et stort ansvar for for å si ifra når man vet at en kollegae utsettes for mobbing. Han advarer sterkt mot å la kollegaer i stikken, overlatt til å kjempe sin kamp alene.

Mange føler skyld og medansvar for det som skjer. Støtte fra kolleger kan være avgjørende. Jeg håper og tror de nye reglene om varsling vil bidra til at flere sier fra. Reglene gir alle ansatte rett og plikt til å melde fra om kritikkverdige forhold. Like viktig er forbudet mot gjengjeldelse. Den som står opp og sier fra, skal ikke kunne bli «tatt» for dette i etterkant, skriver Hanssen.

http://radiohode.weblogg.no/1174985206_mobbing_i_arbeidstils.html radiohode

Mobbing i Arbeidstilsynet? HA HA HA!…

I følge dagbladet.no mener "syv prosent av Arbeidstilsynets ansatte (…) at de har blitt mobbet på jobben i løpet av den siste måneden. Det er godt over landsgjennomsnittet for hvor mange som opplever mobbing på arbeidsplassen, som Arbeidsti…
lise

Jeg konstaterer igjen mange fine ord fra våre politikere, men skjer det noe konkret? I offentlig eide bedrifter hvor sykefraværet tilsier at noe er galt, og hvor ansvarlige personer faktisk vet at “drittsekken” sitter på toppen, blir noe gjort? Og hva koster denne unnfallenheten skattebetalerne både i form av høyere offentlige avgifter og bruk av skattepenger pga sykepengeutbetaling og uføretrygd? Hvem har egentlig ansvaret, og hvem er villige til å ta dette ansvaret?
http://sdf Låew

EDB Business Partner!

Her florerer det med drittsekker og bedrevitere.
Siden 1998 har ca 1200 personer forlatt selskapet, enten frivillig eller ufrivillig og et utall med omorganiseringer er blitt forsøkt uten hell med tanke på arbeidsmiljø.
Noe av problemet her er at avdelingsledere og mellomledere har for liten teknisk kompetanse og hvis det skjer noe uforutsett er de panisk med å finne “syndebukker”. Grunnen forsår vel alle; de må for alt i verden skjule sin inkompetanse. Dette har resultert at ved store omorganiseringer har meget flinke personer måtte gå mens de inkompetente lederne sitter igjen. Det de ikke har tenkt på er at kundene, som de lever av, har fattet mistanken for lenge siden til lederene og ser seg etter andre driftsleverandører. Siste kundeundersøkelse bekrefter dette.
Lederne blir så ennå mere paniske, hvem i all verden skal de nå legge skylden på?? Ett eksempel her er virus i DNB NOR. Her har EDB et stort ansvar for at det gikk galt og de vet hvem den “skyldige” er, men for å beholde jobben sin skriver de et “bekymringsbrev” til HR avdelingen, akkurat slik som enkelte ledere har gjort mange ganger tidligere og håper på en ny snarlig omorganisering slik at de beholder jobben videre.(I brevet står det om hendelser som aldri har hendt, men de satser på at dette ikke blir “etterforsket”) Når det gjelder Valla oppførsel og drittsekker som er i dag ansatt i EDB har jeg meget lyst til å ta en “Aulie” slik at de som det gjelder for stå til ansvar for det de har gjort.
Marit Falck

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, sier at Drittsekkene må “STANSES“ Og han tror at de kan stanses med et godt psykososialt arbeidsmiljø arbeid, mulig det, noe jeg betviler hvis mann ikke samtidig kan gi kunnskap om hvordan mann avslører disse drittsekkene.
Spillet spilles,av mobberen,de er inntligente.Holder seg rolig og blir gladlakser når mann får ordet psykososialt HMS arbeid på dagsorden. Dette elsker mobberen, de får flere tangenter og spille på.
De splitter,hersker,manipulerer og spiller. Det er kun de som utsettes for denne type drittsekker,som skjønner hva som foregår,kollegaer og andre er som regel allerde manipulert. Slett ikke alle ser og har kunnskap om den type og form for ondskap,vi må få inn denne type kunnskap inn i et helhetlig HMS arbeid, uten det tror jeg det blir vanskelig og få et mobbefritt arbeidsliv i Norge.
Varslere og ofre som har blitt utsatt for denne type drittsekker sitter med stor kunnskap om hva dette“`egentlig handler om. Så en oppfordring til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, sett sammen et utvalg til og se på hva dette egentlig handler om, slik at det blir lettere for arbeidstakere og folk flest til og avsløre trakkasøren,den dagen det skjer, kan vi få en trygg arbeidsplass,da blir det vanskeligere for drittsekken og få spilt spillet sitt. Og kansje Norge slipper og få flere mobbeofre.
Julija P.Lande

Arbeids-og inkluderingsministerens innlegg i Dagbladet, 27.mars 07 viser at det er forskjell mellom kong Salamo og Jørgen Hattemaker i dette landet. Jeg og mange andre varslere slipper aldri gjennom avisenes sensur når ”sant skal sies” i motsetning til ministerens skryt og eget fortreffelighet.
Ministeren skriver at det er et gledelig tegn på at mobbingen har gått ned fra 8,6% i 1996 til 4,6 i 2005, og mener at dette trolig skyldes økt oppmerksomhet.
Men kan disse tallene kanskje ha sin årsak i at varslerne har lært seg at det ikke lønner seg å varsle om mobbingen. Prisen for å varsler er for høy. Det innebærer at en varsler blir utsatt for en regelrett forfølgelse med : oppsigelse, yrkesforbud, fratatt omdømme, sosial isolasjon, ydmykelser hos institusjoner som i navn er forpliktet til å støtte varslerne, drapsforsøk, trusler om tvangsinnleggelse og injurier, stresset til sykdom og økonomisk ruinert. Det er skamløst å ruinere varslerne pga. i dømte rettsomkostninger som staten selvfølgelig skulle tatt på seg.

Til tross for den nye varslerparagrafen kan jeg ikke se noen systematiske endringer i den riktig retning. Tvert i mot er det bevis for at det nye verktøyet synes å videreføre mobbingen og særlig den sekundære mobbingen, utført av instanser som i navn skulle støtte varslerne(rettsvesenet, politiet, arbeidstilsynet, sivilombudsmannen, likestillings- og diskrimineringsombudet, NAV,…) har fått meget gunstige vilkår. Den sekundære mobbingen og mistillit til brukerne er på fremmarsj. For eksempel er Riskrevisjonens siste rapport og krasse kritikk av NAVs manglende oppfølging og forskjellsbehandling av brukerne bare toppen av isfjellet.

Arbeids-og inkluderingsministeren lider av handlingsvegring og er for feig til å skjære gjennom for virkelig å beskytte varslerne. Det er dypt beklagelig og uetisk at han prøver å gjøre alle til lags og dermed forverrer han situasjonen for uttalige varslere. Med sitt dobbeltspill mister han troverdighet og respekt.
Han nøyer seg med å kalle mobberne med sterke ord, i stedet for å stille en etter en til ansvar i full offentlighet.

Det hjelper ikke til å påpeke problematiske forhold i samfunnet hvis en ikke også har mot til å gjøre med denne innsikten. Han burde for lengst ha avklart sitt ambivalente forhold til varslerne og i det minste ha lært noe av varslerne. En varsler både ser noe betenkelig i sitt miljø og er modig nok til å si ifra om det.