Menn i fagbevegelsen vil ha det til at de som klager over trakassering i LO er kjerringer. Burde de ikke da gjøre opp saken med gjørmebryting og lugging? Eller manne seg opp og holde kjeft?
På pressekonferansen i begynnelsen av januar i år avviste LO-leder Gerd-Liv Valla alle anklager fra Ingunn Yssen om trakasserende behandling og hevdet at anklagene ikke hadde “rot i virkeligheten”. Valla offentliggjorde på samme tid et notat hvor Yssens arbeidsinnsats og kompetanse ble slaktet. På podiet sammen med Valla satt en samlet LO-ledelse, og gikk god for Vallas beskrivelse.
Problemet med Vallas beskrivelse av arbeidsmiljøet og sin egen lederstil i LO, var at den var usann. Og hele LOs ledelse visste det. Heller ikke Vallas påstander om uvilje og inkompetanse hos hennes statssekretærer under sin justisministerperiode var sann. Det kunne daværende statsminister Thorbjørn Jagland avsløre. Også det var altså løgn. LO-lederen og ledelsen har på punkt etter punkt i denne Yssen-saken vist en oppsiktsvekkende vilje til uredelighet, bløff, avsporinger og direkte usannheter.
Nå dokumenterer lekkasjene fra granskningsutvalget i LO at også førstesekretær Ellen Stensrud, LO-sekretær Ritas Lekang og kasserer Bente Halvorsen har vært utsatt for Vallas spesielle merarbeiderbehandling.
All eventuell tvil om Yssens anklager er nå fullstendig fordampet. Katten Valla er fullstendig ute av sekken. Men fremdeles forsøker enkelte tillitsvalgte og forbundsledere å debattere. Som om det fremdeles er grunnlag for påstander om politiske konspirasjoner mot LO og Valla, misunnelse, hevn – eller det siste: uheldig kvinnekultur!
Fagforbudets Per Gunnar Olsen og tidligere konserntillitsvalgt i Kværner, Rolf Utgård, lanserte denne uken teorien om at hele saken kan skyldes kvinnetypiske forhold, som resulterer i slike saker. Utgård hevder at Valla-saken neppe hadde blitt en så alvorlig sak dersom konflikten stod mellom to menn.
- Her er det snakk om to damer i toppen av LO, da blir det plutselig forferdelig dramatisk. Jeg har hørt utskjelling og sett folk blitt frosset ut og kastet fra jobbene. Hvis man hadde satt inn eksterne granskere på toppen i næringslivet, ville man fått fram litt av hvert, sier Utgård til Dagbladet.
I kampen for sin egen posisjon og ettermæle har Valla lykkes i å skyve LOs ledelse og organisasjon foran seg. Og tillitsvalgte, verneombud og forbundsledere har tillatt det, og framstår i dag derfor som nyttige idioter for arbeidslivets brutalisering. Selv ikke når utnyttelsen av LO som organisasjon og ledelse er åpenbar og fullstendig avslørt, klarer LOs ledelse eller forbundsledere å se alvoret i saken.
Og her er saken: man skal ikke utsette kolleger eller underordnede for utilbørlig behandling eller trakassering. Man skal verne om arbeidstakere som sier ifra om ulovlige eller kritikkverdige forhold i virksomheten. Man skal ikke ulevere ansattes personlige eller taushetsbelagte opplysninger. Man skal ikke diskriminere på bakgrunn av kjønn eller andre personlige forhold.
Dette er lovregulerte forhold, som forstås og etterleves av de aller fleste eiere og ledere i norsk arbeids- og næringsliv. Når allikevel landets største fagforbund bryter disse reglene med den største selvfølge og uten å blunke, da har norske arbeidstakere et problem. Det var nettopp dette som var Yssens hovedpoeng i sin oppsigelse.
Hva kvinnekultur angår, så er det ikke riktig at det til nå kun er fremkommet vitnemål fra kvinner som har lidd under den kvinnelige topplederen i LO. Vi har hørt tilsvarende fra tidligere mannlige medarbeidere av Valla. Det som imidlertid er oppsiktsvekkende, er at mennene i LOs ledelse holder kjeft. Til tross for at de må ha sett, hørt og visst om forholdene.
Slaget står nå om LOs sjel og fagbevegelsens grunnleggende verdier, om LO er en demokratisk organisasjon og om vi kan stole på vårt forbund dersom vi som arbeidstakere kommer i hardt vær og trenger en forbundsfelle – når ingen andre stiller opp.
Stensrud, Halvorsen, Lekang og Yssen hadde trengt en forbundsfelle eller et forbund som stilte opp. Ingen gjorde det, og dermed fikk trakasseringen fortsette. Og selv når alt dette er avslørt, alt er dokumentert og alt er kjent, har menn i fagbevegelsen skamløshet nok til å gjøre dette til et spørsmål om kjønn.
For nå later alle forbundsledere og mediekommentatorer som om granskningsrapporten vil avgjøre om Valla må gå eller om hun kan bli. Men det er flere enn Valla i LOs ledelse som burde være bekymret for sin framtid i de kommende dagene.
Mange av dem er menn. Som holdt kjeft. Men de bekymrer seg neppe. Store gutter gråter ikke.
Ikke for noe.
Artikkelen er også publisert på depesjer.no og er samtidig mitt bidrag på 0803-bloggen i anledning kvinnedagen 8. mars.
About Pål Hivand
