Tidligere konserntillitsvalgt i Kværner, Rolf Utgård, karakteriserer i disse dager den svært omtalte og omdiskuterte LO-saken som en typisk “jentekonflikt”. Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen har rett og slett oppført seg som kvinnfolk. To menn ville nemlig aldri laget så mye bråk bare for litt mobbing og trakassering.
Her er det snakk om to damer i toppen av LO, da blir det plutselig forferdelig dramatisk. Jeg har hørt utskjelling og sett folk blitt frosset ut og kastet fra jobbene. Hvis man hadde satt inn eksterne granskere på toppen i næringslivet, ville man fått fram litt av hvert, sier Utgård til Dagbladet.
Kanskje har Utgård med dette satt ord på noe av den bakenforliggende forakten vi har registrert fra enkelte aktører i saken siden Yssen/Valla-saken eksploderte i VG. Det er allikevel fasinerende å se tilltsvalgte som ikke forstår offentlighetens interesse for påstander om mobbing og trakassering av underordnede fra den øverste tilltsvalgte i norsk fagbevegelse. Men kanskje er det slik Utgård hevder: LO er en organisasjon bygget for strid og kamp, og ikke nødvendigvis for selv å følge kampens regler i stridens hete.
Selvsagt har Utgård rett i at det skjer litt av hvert, både på toppene og nede i organisasjonene i det øvrige norske nærings- og arbeidsliv. Men hvordan en markert fagforeningsleder klarer å gjøre det til et argument for å la svineriet fortsette i egen organisasjon, er min sann en gåte. Kjønn har kanskje relevans for hvordan saken i LO har utviklet seg: en mann som påstod mobbing og trakassering fra sin kvinnelige sjef hadde kanskje slitt mer med troverdigheten. Hvilket illustrerer hvorfor vi ikke bør forenkle saken til gutter og jenter. Mobbing og trakassering i arbeidslivet er et stort og alvorlig problem, og debatten om fenomenet bør ikke senkes ned til et spørsmål om vennskapelig gjørmebryting.
Saken er at LO er tatt for et voldsomt sprik mellom liv og lære. Et maktorganisasjon har demonstrert for hele verden sitt vilje til maktbruk, også overfor dissidenter internt i organisasjonen. Saken har således alle ingredienser for å pirre offentlighetens interesse og oppmerksomhet.
Utgårds siterte uttalelser (overfor) falt i en sammenheng hvor han kritiserte LOs bruk av granskningsutvalg, som han mente var uegnet til å bilegge og kontrollere saken. Ja, sett fra et kommunikasjons-ståsted, er det merkelig at LO gir fra seg regien i saken. Andre har også uttalt seg kritiske til bruk av granskningsutvalg, men av andre årsaker enn de rent kommunikasjonsstrategiske. For LO bør løsningen i saken være mer enn en kommunikasjonsstrategisk manøver. Løsningen bør være tuftet på grunnleggende respekt for medlemmene, enkeltvis og samlet. For både menn og kvinner.
Yssen har blant annet hevdet at hun ble utsatt for krenkende handlinger på jobben i forbindelse med sin graviditet. Det er derfor en likestillingspolitisk konkurserklæring å redusere saken til en hverdagslig cat-fight.
About Pål Hivand
