Stortingets visepresident, Carl I. Hagen, og Fremskrittspartiet kjempet i 2002 og 2003 en innbitt kamp for endringer i det norske avgiftssystemet som ville bety 140 millioner kroner i reduserte kostnader for Se og Hør. I 2003 fikk daværende partiformann Hagen utbetalt 100.000 kroner til sin private konto fra Se og Hør, ettersigende for å ha deltatt i en hjemme-hos reportasje fra partiformannens hjem.
Borgerjournalistene.org og Ad:varsel omtalte saken allerede i fjor, på bakgrunn av en reportasje i E24. Opplysningene var da at Hagen skulle mottatt “noen titalls tusen” kroner for reportasjen. Tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs hevder nå i boken “En vanlig dag på jobben” at beløpet utbetalt til Hagen var 100.000 kroner.
Det er naturligvis hinsides ethver politisk fornuft for en stortingspolitiker og for et parti å kjempe for en bransjes interesser, samtidig som partiets leder eller medlemmer mottar pengebeløp privat fra den samme bransjen eller virksomheter i bransjen. Korrupsjon er i prinsippet kjøp og salg av tjenester: når en i kraft av sin stilling eller verv krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel. Her er spørsmålet om Hagen er belønnet for sin innsats for den kulørte ukepressen og Se og Hør – eller om honoraret er betaling isolert for at Hagen deltok i bladets reportasje, slik han selv tidligere har hevdet.
Uansett, verken Carl I. Hagen eller hans partifeller i Fremskrittspartiet ser noe problematisk ved hendelsen. Hagen selv har tidligere forklart at han stilte opp i Se og Hørs reportasje fordi han hadde planer om å selge huset sitt, og således så reportasjen som en anledning til å markedsføre den, før den ble lagt ut for salg. Videre er det argumentert med at Se og Hør normalt honorerer deltakerne i slike reportasjer, og at det slik sett ikke er forskjell på Stortingets visepresident eller en hvilken som helst annen kjendis.
Nå diskuteres det omsider også blant stortingspolitikere og partier hvorvidt det Stortingets visepresident har foretatt seg i saken er korrupsjon eller ikke, eller hva det i tilfelle er dersom det ikke er korrupsjon. I en slik vurdering må man først og fremst finne ut om betalingen til Hagen er rimelig for den tjenesten Hagen hevder beløpet er betaling for: å la seg avbilde i bladet. Ettersom den seriøse pressen ikke honorerer intervjuer, så er det nærliggende å konkludere med at Se og Hørs betaling ikke var rimelig. Det er av mindre betydning om beløpet faktisk er vanlig i Se og Hør, ettersom det de siste dagene er mer enn åpenbart at bladets praksis og metoder i mange andre saker er i lovlighetens og etikkens yttergrenser. Men like lite fordi en partiformann ikke er hvilken som helst kjendis.
Hvorvidt honoraret kan sies å være betaling for Hagens kamp for momsfritak på vegne av Se og Hør, er vanskeligere å avgjøre. Det er heller ikke så viktig. For å være uetisk, holder det at honoraret i seg selv kan skape inntrykk av en slik kobling eller binding. Ingen hadde vært i tvil om disse forholdene, dersom en partileder i disse hadde kjempet hardt for å tildele Lockheed Martin oppdraget med å levere neste generasjons kampfly til Norge, samtidig som partilederen eller andre partimedlemmer ble honorert 100.000 kroner privat for å avholde møte eller foredrag i regi av Lockheed Martin. Det ligger i korrupsjonens natur at det sjelden finnes skriftlige avtaler som regulerer slike forhold mellom partene.
For en folkevalgt og et politisk parti burde en mulig mistanke om en slik kobling være grunn nok til å avstå fra slike koblinger. Men ikke bare avstår de ikke, men de kaller diskusjonen omkring forholdet for hets og kampanjepreget overfor Fremskrittspartiet. Slik taler bare de som mangler allminnelig gangsyn. Den nåværende partiformannen (Siv Jensen) har allerede vist at penger og personlige fordeler er ukomplisert i forhold til de verv og posisjoner hun innehar, ettersom midler som skulle gå til parlamentarisk arbeid i FrPs stortingsgruppe villig deles ut til partiformannen gjennom betaling av bil, tid på treningsstudio og andre åpenbart private formål.
Jeg registrerer at stortingspresident Torbjørn Jagland ønsker å komme svineriet til livs, samtidig som både tidligere Økokrim-etterforsker Erling Grimstad og leder i Transparency International, Jan Borgen, går langt i retning av å karakterisere Hagens handlinger som klassisk korrupsjon. VG omtaler saken i dag som “moralsk korrupsjon“.
Fremdeles er det en rekke mennesker som forsøker å framstille Norge som et uskyldsrent land, hvitt som flass. Og det kan man saktens forstå, ettersom vi har vanskeligheter for å kalle svineriet for det det er – selv når det står og skriker oss opp i ansiktet.
About Pål Hivand
