Sjefen mobber mest

Hvorfor skal mobberne unnskyldes?

Hvorfor skal mobberne som begår alvorlige overgrep og krenkelser mot andre mennesker unnskyldes?

Jeg blir mektig opprørt ved å lese psykolog Ståle Einarsens uttalelse i intervju med journalist Brita Skuland, Forskningsrådet, 31.01.07. Han sier . ”Det er vanskelig å studere mobberen, for denne personen må selv forstå at han eller hun mobber.” Denne uttalelsen krenker mobbeofrene og samtidig svekker tilliten til forskerne. Det ser ut til at mobbeforskerne verken kan, tør, eller vil stoppe mobberne som med rette kan kalles de ”smarte overlevelsesdyktige psykopater”. Psykopati, en personlighetsforstyrrelse, viser et etablert og variert mønster av destruktive handlinger. Men motivasjonen er den samme: å skade den andre, uten å bli stilt til ansvar selv.

Jeg stiller også spørsmål om hvor etisk fundert denne uttalelsen er? På meg virker den respektløse bagatellisering og unnskyldning, som en form for sekundær mobbing. Som varsler om etisk klanderverdige forhold i Pedagogisk – psykologisk tjeneste i Oslo, ble jeg selv utsatt for den mest utspekulerte og destruktive mobbingen fra såkalte eksperter på andres liv( psykologer, pedagoger og sosionomer). Det jeg har opplevd og opplever fortsatt, unner jeg ikke en levende sjel. Ordene er for svake til å beskrive den tilsiktede ondskapen som jeg har lært å kjenne i flere år. Følgene av ondskapsfulle handlinger er katastrofale. Men mobberne gir seg ikke. Jeg har intet å stille opp mot den sekundære mobbingen som bare fortsetter. Målet er å knekke sjela mi. Mobberne bryr seg absolutt ikke om den nye varslerparagrafen. Det er et stort gap mellom ord og virkeligheten i dette landet. Og virkeligheten overgår fantasien.

Hensikten med slike uttalelser synes å gi næring til mobberne (psykopatene). De får dermed rettferdiggjort sine voldelige handlinger. Hvorfor skulle psykopatene stoppe med sine destruktive handlinger når disse premieres rikelig i form av bedre lønn, forfremmelser, større makt, prestisje og mer kontroll?

De fleste psykopatene finnes i toppstillinger og i andre nøkkelposisjoner med mye makt og prestisje ( regjering, politikk, rettsvesenet, dommerne, trygderetten, blant eksperter (psykologer og psykiatere)… De omgir seg med et nettverk av likesinnede mektige maktmennesker som ved hjelp av løgn, intriger , kameraderi og gjenytelser kan utrette de mest destruktive handlinger- som kan sammenlignes med Stasi tortur. Den som prøver å avsløre deres feil og mangler, stille spørsmål ved deres troverdighet, og/eller yte motstand blir regelrett likvidert. Psykopatene har alltid retten på sin side og fremstår som troverdige i dommernes øyne.

På bakgrunn av mine rikelige erfaringer (som jeg vil dele med andre)og forskning på området: mobbing og varsling kan jeg si at mobbernes handlinger er bevisste, godt gjennomtenkte og målrettede. Dessuten lar psykopatenes ondskap seg observere og gjenkjenne. Deres psykopatiske trekk er tydelige og skinner klart gjennom den perfekte fasaden. Det gjelder å se! Med å se mener jeg ikke bare å bruke det ytre sanseapparatet, men like mye føle, tenke, lar seg berøre og handle. Det handler om å være transparent og immanent på samme tid. Se virkeligheten i øyne uten å la seg skremme, avlede eller flykte. Gå sannhetens vei og utfordre mobberne. Være modig, sannferdig, tålmodig og opplyse vanlige mennesker om den skjulte ondskapen. Det er meningen med livet og vår fremste oppgave på denne jorda!

Følgende kjennetegn kan ikke misforstås: 1. Fravær av integritet og splittelse. Det ytre og indre er splittet. Mobberen vil ikke være i kontakt med den stabiliserende indre kjernen. Den tillærte, velformulerte og kontrollerte vokabularet er påfallende. Spontanitet og kreativitet er fraværende. Gjentakelser av tomme”moteord” er dominerende, særlig i retten. For en psykopat er kontrollen og den påklistrede roen den viktigste kamuflasje. Kroppsspråket, mimikk og særlig håndbevegelser uttrykker aggresjon, angrep. De er kampklare. Psykopaten skal gi omverdenen et bilde(image) av selvbeherskelse, uskyldhet og balanse. Men virkeligheten er en annen. De er fylt med indre uro, redselen for ikke å bli avslørt, tomhet og kaos. For å villede understreker de viktigheten av integritet, å være i balanse, ikke skade,… De villeder utenforstående, samtidig kan den beviste manipuleringen være et avtalt spill mellom likesinnede?

2. Løgnere! Vel vitende vrir mobberne sannheten til løgn, og løgnen til sannhet uten å ville reflektere over konsekvensene av sine handlinger. Jens Bjørnebo ga en fortreffelig beskrivelse av en psykopat: ”For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.(Tid bud til en ung mann som vil frem i verden)

3. Uten selvforståelse. Psykopater holder seg oppreist ved hjelp av høye tanker om seg selv og har et stort behov for å dominere i alle sosiale situasjoner. En mobbesituasjon er en sosialsituasjon hvor det er viktig å vise makt, overlegenhet og kontroll. De generelle reglene for sosialt samspill: dialog, respekt, empati, ekthet,.. gjelder ikke i mobbesituasjoner. For å vise sin prektighet snakker de pent og varmt om deltakelse, dialog og samarbeidsferdigheter. De misbruker bevisst den sosiale kompetanse for å dekke egne egoistiske behov.

4.Et fremtredende ønske om å skade og herse med andre. Psykopater har god innsikt i hvordan andre tenker og føler. De har en utpreget evne til å manipulere andres tanker og følelser. De arbeider målrettet og gir seg ikke før de har ødelagt sitt offer på en smart måte slik at de alltid går fri. De er fullstendig klar over hvilke følelser de skaper hos sine ofre(frykt, skamfølelse, underdanighet, mindreverdighetsfølelse, hjelpeløshet, isolasjon, utestengning…). De mobber ikke på tros av denne forståelsen, men på grunn av den. Målet er å ødelegge ofre sakte og sikkert- på en ubeskrivelig sadistisk måte.

5. Å bry seg er ”gammeldags”.Hvem er det som bryr seg om de alvorlige langtidsvirkningene som mobbing kan føre til hos ofrene? De uttalige grelle eksempler fra virkelighet viser at mobbeofre er fritt vilt. Og verre blir det hvis de uttalige mobbeofrene fortsetter med å tie og skamme seg i det skjulte. Valla-Yssen sak er nemlig bare toppen av isfjellet.

Den eneste farbare veien ut av denne ondskapen er at de gjenlevende mobbeofre reiser seg. Det er lov å tenke selv, reflektere og handle. Tiden er inne for å stoppe ondskapen ved hjelp av sannhetens kraft. Den jobben må vi gjøre selv. Vi må frata de falske autoriter og eksperter på ”andres liv” makt og myndighet.

Varsler Julija P.Lande

Julija:

jeg oppfattet ikke Einarsen slik at han forsvarte mobberne og mobbing som atferd. Men at han som forsker har problemer med å forske på fenomenet “mobberen” så lenge vedkommende som mobber ikke anser sin atferd som mobbing.

Og jeg er slett ikke sikker på om det er hensiktsmessig å diagnostisere mobberne som psykopater heller. Noen er sikkert også det, men å generelt sykeliggjøre en slik atferd blir litt for enkelt, synes jeg.

Anledning skaper tyv, heter det. Jeg tror kanskje det er vel så relevant for mobbing. Når man har makten og anledningen til å kunne mobbe, og risikoen for å bli tatt er svært liten, er det få ting som hindrer mobberne fra å mobbe.

“Det er vanskelig å studere mobberen, for denne personen må selv forstå at han eller hun mobber.” “Dermed er det vanskelig å undersøke motivasjon og årsaker.”

Dette var en litt merkelig begunnelse fra en psykolog. For psykologer pleier jo å studere pasienter som de ofte anser mangler selvinnsikt eller “sykdomsinnsikt”.

Einarsen har forsket på ofre for mobbing og funnet at mange av dem er blitt diagnostisert som paranoide av psykiatrien. Sykeliggjøring av ofrene for overgrep er det over hele fjøla.
Siden det har vært vanskelig å få overgripere i tale, har fokus blitt dreid over på ofrene, og fagfolk har forvekslet årsak og konsekvens.

Et eksempel fra Sverige illustrerer dette. Så sent som i 1988 skulle Bo Bergman som den første psykiater disputere på kvinnemishandling, ved Huddinge sjukhus. Årsakene ”fant” han hos kvinnene, som han grupperte inn i de utilstrekkelige, de provokative og de overkompetente hustruene.

Mishandlerne glimret med sitt fravær i doktorandens analyse av årsakene til kvinnemishandling. Feministopprør ex auditorio førte til at hans avhandling ble underkjent, og det forskningsprosjektet han deltok i mistet ytterligere økonomisk støtte.

Klart de forstår hva de gjør. Det er jo bare å lese Institusjonen.