Kari Breirems historie på NRK Brennpunkt

NRK Brennpunkt viste i dag dokumentaren “Mitt livs mareritt“, om direktør Kari Breirem i advokatselskapet BA-HR som varslet sin ledelse om ulovlige transaksjoner og potensiell korrupsjon. Resultatet var at hun gradvis ble mobbet ut av selskapet. Ad:varsel har tidligere omtalt BA-HR saken. Du finner flere artikler her.

About Pål Hivand

Redaktør og ansvarlig for Ad:varsel.no. Kommunikasjonsrådgiver, blogger og skribent. Besøk min personlige blogg eller min LinkedIn profil. Kommentér gjerne artiklene eller ta kontakt på pa.hivand(krøll)gmail.com.

Kommentér på Facebook:

  • Else Jorunn Løland Vold

    Jeg har fulgt saken til Kari Breirem gjennom flere år, og har opptaket fra P2 i “Sånn er livet”, der hun fortalte fra sitt perspektiv for to – tre år siden.

    Det står stor respekt av det arbeidet hun har gjort med å fastholde, uttrykke og synliggjøre et perspektiv som i tillegg til å være privat/personlig, til de grader er av felles interesse for samfunnet vårt..

    Vi bør legge merke til dynamikken som skapes når den/de som ikke ønsker kritiske innvendinger, har midlene til å vende søkelyset på personen som brakte saksforholdet opp i dagen.

    Det er dette vår norske professor Berit Ås gir innsikt i gjennom teorien om “Hersketeknikkene”, etter mitt skjønn.

    Den objektiverende holdning slik filosof Hans Skjervheim formulerer den, skaper også god forståelse for det underlige som skjer i slike prosesser.

    Saksforholdet blir på et vis borte. Det blir helt underordnet, fordi blikket vendes mot den personen som forsøkte å si fra.

    Og det underlige er at en slik dynamikk er så godt som usynlig hvis en ikke har en forståelse i utgangspunktet.

    Det kan nemlig se ut som om det bare er snakk om ulike syn på saken, eller heftige meningsutvekslinger.

    Men legg merke til forskjellen:
    Når saksforholdet må vike til fordel for kritisk blikk på den som sa ifra, da snakker vi om varsler-dynamikk!

    Ha en god dag
    Elsejorunn

  • http://advarsel.no/members/pal-hivand-red/ Pål Hivand

    Nettopp. Og det er denne dynamikken som gjør seg gjeldende i så mange varslersaker. Og utslaget blir så drepende for så mange, ettersom maktforholdet mellom partene i utgangspunktet er så skjevt.

    Den som varsler står som regel helt alene, mot en arbeidsgiver med betydelige ressurser til rådighet. I seg selv har dette en oppdragende effekt, ettersom andre ansatte da får et “kurs” i hva de kan vente seg dersom de gjør noe tilsvarende den som har varslet.

    Derfor behøvde vi et varslervern som tok høyde for disse tingene. Det fikk vi dessverre ikke. Nå kan arbeidsgiver med loven i hånd lage bråk om varslerens framgangsmåte og varslingens innhold.

  • Kalle Kanin

    Ukens utgave av Brennpunkt må være et lavmål i norsk journalistikk – med 70-tallets ‘Aktuell Rapport’ som en mulig nummer to.

    Her står en tidligere dir. for advokatfirmaet Ba-hr (Guud hvilket navn) og akker seg fordi hun har møtt uredelighet i advokatbransjen. I advokatbransjen!! Med musikk til. Goddag!

    Beklager – dette er et bransjeproblem.

    Kari Breirem evinnelige mas om hvoran hun “føler” seg: når, i advokatbransjens historie, ble det interesannt hvordan noen føler seg? gjelder dette også klientene?

    KK

  • http://advarsel.no/members/pal-hivand-red/ Pål Hivand

    Jeg syntes historien var sterk, vel dokumentert og ikke minst illustrerende for hvordan varslere ofte opplever at arbeidsgiveren går til angrep på varslerens budskap, troverdighet og integritet. Denne form for behandling av varslere er ikke et bransjeproblem.

  • lise

    Er helt enig med Pål Hivand og ElseJorunn over. Og dette er ikke et bransjeproblem, det er denne mekanikken som trer i kraft i varslersaker. Den har to mål; skremme varsleren til taushet, og skremme eventuelle andre i samme organisasjon fra å prøve å støtte varsleren.

    Dette er alvorlig for det norske samfunnet, og jeg forstår ikke hvordan stortinget kan vedta en lov som ikke gir varslere vern, og samtidig snakke om at varslere er viktig for å få korrupsjonen frem! Det er jo totalt selvmotsigende. Vet de ikke bedre, eller blir de presset av arbeidsgiverorganisasjonene på dette området?