Forskerne Marit Skivenes og Sissel C. Trygstad er oppgitte over medienes og enkeltpersoners framstilling av varsling som en risikosport. De mener bildet er atskillig mer nyansert enn som så, og at varsling i hovedsak er trygt og mottas positivt i virksomhetene.
Foreliggende forskning i Norge viser at bildet av varsleren i kamp mot den psykopatiske leder og det konspiratoriske arbeidsfellesskap kun er en flik av bildet, skriver Skivenes og Trygstad i Dagbladet.
I boken “Varslerne – om arbeidstakere som sier ifra“, dokumenterer Skivenes og Trygstad at det stort sett går bra med ansatte som sier ifra om kritikkverdige forhold. 83 prosent opplever tilbakemeldinger og reaksjoner som positive. I to av tre tilfeller (varsling) blir forholdene som varsles om utbedret. Bare 17 prosent av varslerne opplevde negative reaksjoner.
Det dreide seg om straff i form av sosial utestengelse, karrieremessig stagnasjon, refs, baksnakking og mobbing. Dette var sanksjoner i kjølvannet av å melde ifra om saker som også sett utenifra var grove og alvorlige.
Selvoppfyllende profeti
Men forskerne understreker at negative sanksjoner ikke automatisk forteller at det gikk ille med varslerne, ettersom reaksjonene de ble utsatt for, ble oppfattet forskjellig.
Til tross for negative reaksjoner, sier de fleste: «Jeg ville gjort det samme om igjen i dag.»
Skivenes og Trygstad advarer mot å male fram et unyansert og skremmende bilde av varslernes situasjon og skjebne. De mener det kan skape en situasjon av redde og skremte arbeidstakere som ikke våger å si ifra, uten at det egentlig er noen grunn til å være redd.
Jeg leser om at de som varsler straffes. Hvis jeg ser et kritikkverdig forhold på jobben vil jeg ha stor grunn til å frykte dramatiske konsekvenser. Derfor holder jeg munn.
Les mer:

