Stortingsflertallet (Ap, SV og SP) vedtar i morgen bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som i praksis innskrenker ytringsfriheten til norske arbeidstakere, og som er i strid med Grunnlovens §100. Selv leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Karin Andersen, erkjenner overfor Bergens Tidende at tidligere forslag om varslervern er bedre enn bestemmelsen som nå vedtas.
Sivilombudsmannen har konkludert med at verken Grunnlovens §100 eller grunnlovsforarbeidene innebærer et krav om at kritikkverdige forhold må tas opp internt i virksomhetene før arbeidstakere eventuelt kan varsle eller informere offentligheten. Likefullt er et slikt krav å regne som hovedregel i den nye bestemmelsen om vern av varslere i Arbeidsmiljøloven som vedtas i Odelstinget i morgen.
Jeg kan ikke se at det er i tråd med Grunnloven § 100 å stille krav om at A måtte ta forholdene opp internt før det var adgang til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass. Jeg kan heller ikke se at det kan stilles krav om at ytringene måtte gi et helt korrekt og fullt ut dekkende bilde av forholdene på arbeidsplassen, skriver sivilombudsmann Arne Fliflet.
I 2005 mente stortingsflertallet at regjeringens bebudede varslerbeskyttelse minst måtte inneholde et varslervern på linje med det svenske. Men mens det svenske vernet av offentlig ansattes ytringsfrihet er svært omfattende, og nå utvides, velger Stortinget nå å gå den motsatte veien.
Det store tilbakeslaget
I 2005 mente flertallet i Stortingets kommunalkomité at varslervernet i Arbeidsmiljøloven burde være slik:
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med annen lov og (2) gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler etter første ledd er forbudt.
Men etter høringsrunder og sterk motstand fra næringsliv og arbeidsgiverrepresentanter, er det i lovbestemmelsen som vedtas i morgen tatt med sterke forbehold:
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
Absurditet
Med “forsvarlig” menes blant annet at eventuelle kritikkverdige forhold som hovedregel skal være forsøkt tatt opp internt før offentlig varsling kan forsvares etter bestemmelsen. og at innhold og form på ytringen/varslingen skal være forsvarlig.
Dersom man legger Sivilombudsmannens konklusjoner til grunn, står vi derfor overfor følgende absurde situasjon: Den lovbestemmelsen som skulle trygge varslernes situasjon, gjør den verre. Arbeidsmiljølovens bestemmelse skulle konkretisere grunnlovens ytringsfrihet for arbeidstakere, men ender opp med å innskrenke den.
Det er bare å ta av seg hatten og gratulere norske arbeidstakere!

