Sivilombudsmannen har behandlet saken til miljøarbeider Jan A. Øglænd, som fikk refs av arbeidsgiveren Time kommune etter at han skrev flere leserbrev om kritikkverdig arbeidsmiljø. Ombudsmannens konklusjon er et grundig og prinsippfast forsvar av arbeidstakeres ytringsfrihet.
Jeg kan ikke se at det er i tråd med Grunnloven § 100 å stille krav om at A (Jan A. Øglænd) måtte ta forholdene opp internt før det var adgang til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass. Jeg kan heller ikke se at det kan stilles krav om at ytringene måtte gi et helt korrekt og fullt ut dekkende bilde av forholdene på arbeidsplassen, skriver sivilombudsmann Arne Fliflet.
Alminnelig ytringsfrihet
Ombudsmannen slår klart og tydelig fast at den allminnelige ytringsfriheten, slik den er nedfellt i Grunnlovens §100 og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) gjelder for arbeidstakere på linje med alle andre.
Ytringsfriheten for offentlig ansatte ble styrket ved grunnlovsendringen som ble vedtatt og trådte i kraft 30. september 2004 (kunngjort 29. oktober 2004). Grensen for ansattes ytringsfrihet følger nå direkte av en tolking av Grunnloven, og det må antas at ansattes ytringsfrihet er utvidet, se Ot.prp. nr. 84 (2005-2006 med henvisning til NOU 1999:27 punkt 6.2.4.1 og St.meld. nr. 26 (2003-2004) punkt 4.11. I sin alminnelighet må Grunnloven § 100 i dag anses for å gi et sterkere vern for ansattes ytringsfrihet enn det som følger av EMK artikkel 10.
Fliflet understreker at lojalitetsplikten i enkelte tilfeller vil måtte anses som en begrensning i forhold til arbeidstakernes ytringsfrihet, men understreker at lojalitetsplikten bare er ment å beskytte arbeidsgiverens saklige og legitime interesser.
Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare (arbeidsgiver red.anm.) mot ytringer som på illojal måte skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser.
Arbeidsgivere kan derfor ikke iverksette sanksjoner mot ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige. Fliflet konkluderer derfor med at uttalelser den enkelte gir uttrykk for på egne vegne, og som ikke innebærer brudd på taushetsplikten, vil normalt være beskyttet av ytringsfriheten. Det vises til St. meld.nr 26 (2003-2004) i forbindelse med siste revisjon av Grunnlovens §100, hvor det heter at:
arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte og lære seg toleranse for uenighet og kritikk – styrke sin «dannelse» – og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte.
Ytringenes form og innhold
Selv om miljøarbeider Jan A. Øglænd formulerte seg krast og spissformulert i sine leserbrev, mener ombudsmannen at det ikke er grunnlag for å kritisere Øgland. Fliflet mener at både form og innhold er innenfor de rammene som en arbeidstaker har for å fremme egne meninger, også når det gjelder egen arbeidsplass. Det vises til grunnlovsforarbeidene, der det heter at ansattes spillerom er vidt – både i form og innhold.
Heller ikke når det gjelder meningenes faktiske innhold mener ombudsmannen det er rimelig å stille krav om absolutt sannhet eller korrekte opplysninger.
Krav om intern varsling først
I innstillingen fra Stortingets helse- og sosialkomite om endringer i varsler-bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven, heter det at man som hovedregel skal varsle internt før man eventuelt varsler offentligheten. Sivilombudsmannen mener imidlertid at et krav om at intern varsling skal være forsøkt før offentlig varsling, kan komme i strid med Grunnlovens §100.
Absolutte krav til sannhet og/eller intern varsling fører med seg vanskelige bevisspørsmål, som i praksis vil kunne uthule ansattes ytringsfrihet og mulighet for varsling.
Om identifisering i artikkelen:
Sivilombudsmannens uttalelse er anonymisert. Ad:varsel gjengir imidlertid navnet på omtalte fordi saken har fått betydelig omtale i Jærbladet, hvor hovedpersonen selv framstår under fullt navn.
Les mer:
About Pål Hivand
