Miljøarbeider Jan A. Øglænd skrev leserbrev i lokalavisa om forholdene i omsorgssektoren i Time kommune. Han fortalte om reduserte stillinger, mange ekstravakter og kontinuerlige brudd på arbeidsmiljøloven. Til tross for at han gjentatte ganger hadde tatt opp saken internt uten resultat, svarte kommunen med skriftlig advarsel for hans offentlige ytringer. Der het det at Øglænds offentliggjøring av forholdene var “uakseptable og brudd på lojalitetsplikten”.
Arbeidstilsynet fant ingen grunn til å gripe inn overfor arbeidsgivers refs. Heller ikke Øglænds fagforening, Fagforbundet, gjorde noe med saken utover å klage på refsen.Sivilombudsmannen derimot, har nå gitt Øglænd medhold i at hans uttalelser er innenfor rammene av ytringsfriheten, slik den framkommer av Grunnlovens §100.
Fagforbundets holdning i saker er mildest talt oppsiktsvekkende. Det er all grunn til å rette søkelys på denne praksisen, men som fagforening er det samtidig Fagforbundets plikt å kjempe saken til nettopp de som varsler og sier ifra om kritikkverdige forhold. Ikke minst, når det gjelder ansattes arbeidsmiljø og arbeidsforhold.
I Time kommune må, ifølge Jærbladet, alle ansatte undertegne på erklæring om ansatte kan opplyse media om fakta om saker. Men det er, ifølge regelverket, ikke tillatt for ansatte å ha personlige meninger om en sak. Det er naturligvis klart i strid med grunnloven. Time kommune kan naturligvis ikke avtalefeste et regelverk som strider mot den grunnlovsfestede ytringsfriheten.
Maktkamp
Nå vil flere folkevalgte endre på regelverket og mener Øglænd må få en beklagelse. Men det mener ikke varaordfører Kjellaug Heskja (H):
Det er en personalsak. Jeg var ikke med i kommunestyret da reglementet for de ansatte var oppe der, så det synes jeg ikke det er rett å blande meg inn i uten videre nå, sier Heskja til Jærbladet.
Og slik taler makta. For dette er definitivt ikke en personalsak, slik kommunen nå forsøker å skjule seg bak. Sivilombudsmannen har i sitt vedtak tydelig gjort dette til alt annet enn en personalsak. Dette handler om den udiskutable retten til ytring i det offentlige rom. Da er det tull av varaordføreren igjen å forsøke å gjøre saken til en intern og administrativ sak. Og det er slik makta ter seg når den tas i åpenbare feil.
Time kommune har anledning til å regulere hvem som kan uttale seg på vegne av kommunen. Men den kan naturligvis ikke regulere den enkeltes anledning eller rett til å ha meninger som privatpersoner eller som tillitsvalgte. Likevel, det er absolutt ingen grunn til å la seg overraske. Denne praksisen er svært vanlig i offentlig forvaltning.
About Pål Hivand
