Stortingets helse- og sosial valgte å ikke endre på regjeringens forslag til varslervern i arbeidsmiljøloven. Men også komiteen ser at kravet om “forsvarlig varsling” er problematisk, og komiteens flertall sier i sine merknader:
Flertallet støtter Regjeringens forslag om at det lovfestes et krav om at arbeidstakers framgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig, men vil samtidig understreke at en lovfesting av begrepet må forankres i premisser som ikke skaper usikkerhet om hvorvidt varsling av kritikkverdige forhold er beheftet med stor risiko for at arbeidsgiver kan bestride at varslingen er forsvarlig, og at det i neste omgang åpner for sanksjoner mot varsleren. Flertallet vil minne om at vurderingen av forsvarlighet skjer i ettertid, mens varsleren må ta risikoen i nåtid.
Saken behandles endelig i Odelstinget 16. november 2006.
Komiteen understreker at det ikke skal stilles strenge krav til arbeidstaker, og at varsleren skal ha vide rammer for utøvelsen av sitt skjønn i en varslingsprosess. Komiteen mener grensen går ved opplysninger går der varsleren framsatte feilaktige opplysninger som varsleren visste eller måtte vite var feilaktige når varslingen fant sted.
Arbeidstaker må ha en vid skjønnsmargin med hensyn til valg av framgangsmåte. Det avgjørende må være om arbeidstaker har vært i aktsom god tro om sannheten i det som framsettes. Dersom arbeidstaker har gjort det han eller hun kan for å bringe riktige fakta på bordet, er dette tilstrekkelig, selv om informasjonen i ettertid viser seg å ikke være korrekt. Dersom det foreligger uriktigheter og arbeidstaker skjønte eller burde ha skjønt dette, taler det derimot for at handlemåten må anses uforsvarlig, bemerker komiteens flertall.
Komiteens mindre tall (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti) mener imidlertid at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer arbeidstakeres ytringsfrihet, slik den er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 og Grunnlovens nye § 100. Begrensninger i ytringsfriheten må være særskilt begrunnet. Arbeidstakers ulovfestede lojalitetsplikt er en slik begrunnelse.
Mindretallet viser til at da de nåværende regjeringspartiene satt i opposisjon, bemerket de i sine merknader til Innst. O. nr. 100 (2004-2005) at arbeidet om ansattes ytringsfrihet og lojalitetspliktens grenser burde resultere i at norsk lovgivning minst får det samme ytringsfrihetsvernet som gjelder for arbeidstakere i Sverige. Offentlige ansatte i Sverige har en meget vidtgående rett til varsling, herunder anonym varsling. Det er direkte oppsiktsvekkende at de samme partier nå bare et år etter senere nå tillater seg å vedta lovbestemmelser som sterkt avviker fra det de foreslo i juni 2005.
Mindretallet valgte å fremme følgende alternative lovbestemmelse:
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten.
(2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal først ha varslet internt, med mindre forholdene for arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke vil ha noen hensikt.
Mindretallet i komiteen valgte dessuten å foreslå en bestemmelse for å gi arbeidstakere rett til anonym varsling, og forbud mot etterforskning av varslinger:
Arbeidsgiver kan ikke iverksette undersøkelser eller andre tiltak for å bringe på det rene hvem som står bak en varsling, med mindre arbeidsgiver kan godtgjøre at det er grunn til å anta at ytringen eller varslingen går ut over de rammer som følger av denne bestemmelse.
About Pål Hivand
