Datagiganten Hewlwtt-Packard tok i bruk alle tilgjengelige (og ulovlige) metoder for å finne opphavet til interne lekasjer i selskapet. Selskapets agenter filmet, kontaktet journalistene via falske e-post, fotograferte, overvåket og rotet gjennom journalisters søppel for å finne kilden til lekkasjen.
Historien om HPs jakt på kilden til lekkasjen i selskapet er et uskjønt studium i hvordan et selskap hever seg over enhver anstendighet og lovlighet. Saken har nå resultert i kongresshøringer, statlige og føderale kriminaletterforskninger. Selskapet etterforskes også av børsen (Securities and Exchange Comission) for sin håndtering av saken.
Journalistene som ble overvåket arbeidet i Wall Street Journal, CNet, The New York Times, BusinessWeek og Associated Press. Hensikten med overvåkingen var å finne opphavet til informasjon som først ble lekket til Wall Street Journal fra et styremøte i datagiganten.
HP engasjerte et sikkerhetsfirma og i løpet av et år forsøkte firmaets agenter å få tilgang til journalistens hjemmetelefon, mobiltelefon og arbeidsarkiv. Agentene gikk ved flere tilfeller journalistens søppeldunker for å finne papirer som kunne avsløre journalistens kilder i selskapet. Agentene fotograferte og filmet journalisten ved flere tilfeller, og fikk etterhvert tilgang til journalistens telefonlogger.
Sannsynlig i Norge?
Saken, slik den nå avdekkes, er til å bli mørkeredd av, og enkelte vil derfor si at en slik oppførsel er lite sannsynlig i Norge. Det er naivt, etter min mening. Dersom det er store nok penger i spill, tilstrekkelig lite motforestillinger i et selskap, en leder tilstrekkelig maktsyk – og vernet av kilder og varslere tilstrekkelig svakt, så er det kun et spørsmål om tid før en slik sak kan avdekkes i Norge.
Og kildejakt er allerede vanlig i norske kommuner, forvaltning, stat og private virksomheter. Det går ikke mange dagene mellom hver gang i kan lese om “jakt på intern kilde” eller “jakt på illojal medarbeider” i mediene. Norske virksomheter installerer og overvåker ansattes nettbruk og bruk av e-post. Stadig flere overvåkes av kameraer på sin arbeidsplass, og tids- og adgangskontroller er i dag digitale. Slike digitale systemer er ikke tillatt å samkjøres for å skape et etterretningsbilde av en eller flere ansatte.
Men det er vel i overkant naivt å tro at det ikke skjer?
About Pål Hivand
