Den frie debatten om varslerne står i fare for å kveles av angsten som ingen vil sette ord på. Det er angsten for at arbeidstakerne, med lovbeskyttelse, urettmessig og i stor antall skal masjere ut i mediene og henge ut sine arbeidsgivere og kollegaer med falske anklager og taushetsbelagte opplysninger.
I likhet med regjeringen, går også jusprofessor Henning Jakhelln i fella med sitt nye forslag til lovformulering. Det er og blir en avsporing, når debatten om de samvittighetsfulle ansatte som sier ifra om kritikkverdige forhold, omtales som selve problemet – og ikke de forhold de varsler om.
Regjeringen har foreslått en lovbestemmelse for vern av varslere som forutsetter såkallt “forsvarlig varsling”. Begrepet innebærer i praksis at fokus flyttes fra varslerens budskap, til varsleren selv:
1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
Dette er blant annet kritisert av jusprofessor Henning Jakhelln, som i sitt private forslag til lovformuleringen foreslår følgende begrensninger i varslingsbeskyttelsen:
(2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstakeren må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikten. Arbeidstaker skal først ha varslet internt, med mindre forholdene for arbeidstakeren har framstått slik at intern varsling ikke vil ha noen hensikt.
Tausheten er problemet – ikke åpenheten!
I likhet med regjeringen, signaliserer også Jakhelln at det er en viss grunn til å frykte hevngjerrige og skadefro arbeidstakere som slenger om seg med taushetsbelagte opplysninger og falske anklager for å skade kollegaer og arbeidsgivere. I direkte kontrast til Jakhelln og regjeringens syn, viser imidlertid FAFOs undersøkelse fra 2005 at norske arbeidstakere er oppsiktsvekkende lojale. Det vil si, de som til slutt varsler allmennheten om forholdene har i de aller fleste tilfeller forsøkt å ta opp problemet internt i lang tid før de gikk videre med saken.
Men det viktigste funnet i undersøkelsen er at over 30 prosent av de spurte kan fortelle at de jevnlig registrerer kritikkverdige forhold som de ikke tør si ifra om – verken internt eller eksternt. De frykter straff og represalier. Tausheten er med andre ord et betydelig større problem enn åpenheten.
I Sverige har offentlig ansatte meddelarskyddet som sikrer dem tilnærmet absolutt ytringsfrihet ved ytringer til medier og journalister. Offentlig ansatte i Sverige kan sågar røpe taushetsbelagte opplysninger overfor medier og journalister, uten straffansvar. Ikke bare det, men det er i tillegg straffbart for arbeidsgiver å etterforske slike hendelser. Vernet er absolutt. Det svenske meddelarskyddet er imidlertid mangelfullt på flere måter, blant annet ved at det ikke gjelder for andre enn offentlig ansatte. Men det er allikevel et godt utgangspunkt når det norske varslervernet skal formuleres.
Et ombud, takk!
Til tross for meddelarskyddets sterke beskyttelse av ytringsfriheten for offentlig ansatte i Sverige, har urettmessige anklager og lekkasjer av taushetsbelagte opplysninger ikke vært et problem. Snarere tvert imot. Også svenskene er i overkant lojale overfor sin arbeidsgiver. Problemet er faktisk at offentlig ansatte ikke avdekker kritikkverdige forhold. Så omfattende er denne tausheten, at de svenske fagforbundene i 2005 gjennomførte en kampanje for å komme den lammende tausheten til livs.
Det må, med andre ord, mer til enn lovbestemmelser – også i Norge. Det er nemlig ingen grunn til å tro at et forholdsvis sterkt vern av varslerne og arbeidstakernes ytringsfrihet vil gjøre varslerne sikrere eller tryggere. Men det er en begynnelse. En fortsettelse ville imidlertid være å etablere en ombudsordning – et ombud, ansvarlig for å sikre arbeidstakernes og varslernes ytringsfrihet og for å motvirke ulovlige og urimelige sanksjoner mot arbeidstakere som gjør sin borgerplikt og varsler om kritikkverdige forhold i samfunnet.
Taushetspliktens svøpe
Arbeidstakere skal naturligvis forholde seg til den lovfestede taushetsplikten. Samtidig er det imidlertid slik at svært mange som varsler om kritikkverdige forhold anklages for nettopp brudd på taushetsplikten. Slike anklager er svært lammende for den som varsler, og etterlatter et (ofte udokumentert) inntrykk av uredelighet omkring varsleren, som har medført at han/hun blir sosialt og faglig isolert. Det er ikke lett å overbevise eventuelle nye arbeidsgivere om at påstandene om brudd på taushetsplikten var rent strategiske fra ens arbeidsgiver, og først og fremst ment for å sverte varsleren.
Med andre ord: selv når taushetsplikten beviselig ikke er brutt, møtes varslerne med slike påstander. For en arbeidstaker er dette påstander som kan ødelegge en karriere permanent.
Ad:varsel har på denne bakgrunnen laget et eget lovforslag som oversendes Stortinget. Vi må klare å holde fast på det grunnleggende prinsippet i denne saken: det er varslerne som skal beskyttes.
About Pål Hivand
