Ad:varsel fremmer lovforslag for Stortinget

Ad:varsel har utarbeidet egne forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven for å sikre varslerne. Forslaget oversendes medlemmene i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Komitéen starter i dag sine åpne høringer om Arbeidsmiljøloven. Og ettersom saken fremdeles ikke er behandlet i komitéen, har også du anledning til å påvirke komitéens konklusjon.

Ad:varsels lovforslag

Lovforslaget bør blant annet lyde:

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

(2) Varsling kan ikke skje i skadehensikt. Varsling kan heller ikke skje i strid med den lovfestede taushetsplikten, med mindre taushetsplikten i den enkelte sak er til hinder for å avdekke kritikkverdige forhold av vesentlig betydning for allmennheten eller enkeltmennesker.

(3) Etterforskning av og gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 1. ledd er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

I pkt. 2 åpnes det for mulig brudd på taushetsplikten dersom dette kan bidra til å avdekke alvorlige forhold som ellers ikke ville kunne avsløres, eller i saker hvor det handler om å stanse overgrep eller liknende som skjer overfor enkeltpersoner (mobbing av kollegaer, omsorgssvikt overfor pasienter og brukere osv.) Forøvrig deler jeg regjeringens forslag til endringer i loven.

Send dine meninger til Stortinget

Her finner du informasjon om hvordan du kommer i kontakt med komitéen og komitéens medlemmer.

About Pål Hivand

Redaktør og ansvarlig for Ad:varsel.no. Kommunikasjonsrådgiver, blogger og skribent. Besøk min personlige blogg eller min LinkedIn profil. Kommentér gjerne artiklene eller ta kontakt på pa.hivand(krøll)gmail.com.

Kommentér på Facebook:

  • http://advarsel.no/2006/09/28/arbeidstakerne-fra-helvete/ Ad:varsel » Arbeidstakerne fra helvete?

    [...] Ad:varsel har på denne bakgrunnen laget et eget lovforslag som oversendes Stortinget. Vi må klare å holde fast på det grunnleggende prinsippet i denne saken: det er varslerne som skal beskyttes. [...]

  • http://my.opera.com/Samson_Isberg/blog/ Samson Isberg

    Med fare for å virke paranoid, synes jeg at dette lovforslaget heller ikke går langt nok. For min del hadde det holdt med ledd 1), de andre to kunne vært sløyfet.

    “grunn til å tro” er allerede blitt definert tidligere i byråkratenes verden (av helsetilsynet når det gjaldt varsling av mulig barnemishandling) slik at du som varsler må ha gjennomført en full etterforskning og ha dokumenterte, objektive beviser på at hva de sier er riktig før du kan ringe barnevern eller politi. I prinsippet gjør denne tolkningen fra Helsetilsynets side varsling av barnemishandling komplett umulig med mindre du sitter på en autentisert og original videofilm av mishandlingen.

    Hvis den samme “grunn til å tro”-tolkningen dukker opp med hensyn til whistle-blowing er vi jo like langt.

    Nei, hvorfor ikke bare beholde ledd 1 og la det bli med det?

    Eller hvorfor ikke bare henvise til grunnlovens paragraf om ytrinsfrihet og si at den fremdeles gjelder?

  • http://advarsel.no Pål Hivand

    Det er jeg ikke nødvendigvis uenig i Samson, at 1. ledd hadde holdt. Men hele denne prosessen har vært så til de grader styrt av arbeidsgivernes premisser, at det synes å være riktig med en eller annen forsikring om også tilbakeholdenhet.

    Grunnlovens §100 gjelder. Det det her er snakk om er i hvilken grad en ytring (eller flere) skal defineres som varsling, og dermed være i allmennhetens interesse framfor en stillhet (som også er en rettighet) på en arbeidsgivers premisser.

    Jeg mener ikke at enhver kan mene hva som helst uten konsekvenser. Dersom man arbeider for SOS Rasisme og uttaler seg nedlatende om innvandrere og andre kulturer, så skal man ha retten til å gjøre det. Men ikke nødvendigvis som fortsatt ansatt i SOS Rasisme. Men å være en ansatt som forteller om en virksomhet som har en forferdelig arbeidsmiljø eller uetisk forretningsvirksomhet osv, det må være tillatt og din stilling i bedriften bør ikke lide som følge av det. Man kan da si at man faktisk handler i bedriftens interesse, men å motarbeide (skadehensikt) uten tanke på bedriftens interesser synes jeg ikke er verneverdig.

  • http://my.opera.com/Samson_Isberg/blog/ Samson Isberg

    Jo, jeg ser vel det poenget. Likevel vil jeg advare mot at man lar byråkratiet få vendingen “grunn til å tro” – den har vært misbrukt av dem før til å blokkere en hel lovs intensjon.

  • http://advarsel.no Pål Hivand

    Jo, hele min innvending mot den opprinngelig og den foreliggende lovformuleringen fra regjeringen er, at utgangspunktet synes å ha vært negativt: man har vært mer opptatt av å definere argumenter mot varsling, enn for. Jeg synes ikke det skal være fritt fram for alt, men samtidig må selv lovteksten fortelle at det allikevel skal veldig mye til før varslingen/ytringen får negative konsekvenser for arbeidstakeren.

    For ikke bare skal vi verne de som sier ifra, men vi skal jo også oppfordre arbeidstakere til å ta ansvar og si ifra. Og da må man skape trygghet.

    Når det gjelder erstatningsbestemmelsen, så er jo bevisbyrden på arbeidsgiver. Dermed er det faktisk arbeidstakeren som skal vurdere om det er “grunn til å tro”. I seg selv er jo det greit.