Kultur- og kirkeminister Trond Giske skriver i en kronikk i Aftenposten at ytringsfriheten er under press som følge av de siste års utvikling av sikkerhetssituasjonen i verden. Han mener å se tegn til svekket ytringsfrihet også i Norge og angriper kulturrelativistisk tankegods i sterke ordelag:
Ikke sjelden brukes krav om toleranse for andre kulturer og tradisjoner som middel til å få kritikk mot tvangsekteskap, kvinneundertrykking eller diskriminering av homofile til å forstumme. En slik toleranse er meningsløs. Dette er ikke en tolerant holdning, men mangel på holdning. Toleranse uten forankring i verdier er nihilisme, skriver Giske.
Artikkelen er et godt stykke prosa og preges av klare og reflekterte tanker. Man mer enn aner en prinsippiell uenighet mellom Bjarne Håkon Hanssens og regjeringens håndtering av “Muhammed-karikaturene” og Giskes egne holdninger til temaet.
Det er i denne sammenhengen man kunne ønsket at det var Giske og ikke Hanssen som var den ansvarlige statsråd for endringene i arbeidsmiljøloven. Da hadde kanskje det foreslåtte varslervernet vært et faktisk vern av arbeidstakernes ytringsfrihet. Også de ubehagelige ytringene. For som Giske selv konkluderer:
Vi trenger et stort, åpent rom hvor debatten kan være videst mulig, og selv de mest ufyselige meninger bekjempes best gjennom åpen debatt.
About Pål Hivand
