Vernepleieren Øyvind Hauge ved Sandviken sykehus fortalte i vinter om mangler ved sikkerheten ved Sandviken sykehus etter at en psykiatrisk pasient rømte og tok livet av en ung mor i Bergen. Arbeidstilsynet undersøkte saken og en del av påstandene ble underbygd i en undersøkelse. Påstandene gjaldt forhold som manglende kompetanse blant ansatte, overbelegg, rusbruk blant ansatte og en ledelseskultur med manglende åpenhet hvor man ikke fremmet dialog men snarere risikerte represalier dersom man motsa ledelsen. Hauge ble allikevel omplassert og ledelsen ved sykehuset har kategorisk tilbakevist alle påstander om manglende sikkerhet eller andre kritikkverdige forhold.
Sjelden har de av oss som er opptatt av rettsvern for de såkalte varslerne fått et bedre eksempel som viser den mangel på rettsvern de har – de som våger å si ifra om ulovlige eller uakseptable forhold ved sider av samfunnet, skriver advokatene Kari Breirem og Birthe Taraldset i Bergens Tidende.
Advokatene, som begge har erfaring med varsler-saker, mener Stoltenberg-regjeringens forslag om å styrke varslernes rettsvern, ikke er tilstrekkelig.
Det er dessverre åpenbart i slike saker at manglende kompetanse om whistleblowing som fenomen synes å være påfallende. Dette mener vi å se i det arbeidet som Stoltenberg-regjeringen nå leder for å endre Arbeidsmiljøloven. I mange andre vestlige land har man kommet betydelig lenger med å erkjenne at rettsvern for varslerne, er en sikkerhet for demokratiet. Arbeidet for å styrke rettsvernet for varslerne, må ses i en sammenheng som går langt utover spørsmålet om ansattes ytringsfrihet og lojalitetspliktens grenser i arbeidsforhold. Det må også ses i sammenheng med arbeidet mot økonomisk kriminalitet og annen samfunnsskadelig virksomhet, slik det gjøres internasjonalt i for eksempel OECDs rapport: «Whistleblowing to combat Corruption».
About Pål Hivand
