IT-bransjen trakasserer ansatte som fagorganiserer seg. Derfor velger mange i bransjen å operere med hemmelige medlemskap i fagorganisasjonene. Modernisering mener bransjen.
Jeg har ikke aversjon hverken mot fagforeninger eller arbeidsgiverorganisasjoner, men vi har mer moderne måter å gjøre det på. Det er ikke nødvendig med tvister for å få høyere lønn. Et bedre alternativ til organisering er bare å flytte på seg. Det er alltid en arbeidsgiver som vil betale mer, sier konsernsjef Per Kveim i Software Innovation.
Rapporten “Bjørnen sover” viser at bedriftsledere er fiendtlig innstilt til fagorganisasjoner, og kun halvparten ville ønske organisasjonene velkommen til å informere. Bedriftslederne, som Per Kveim i Software Innovation, selv kaller det modernisering av arbeidslivet. Ad:varsel kaller det undergraving av faglige rettigheter.
Bare omkring 10 prosent av arbeidsgiverne som ble intervjuet i undersøkelsen var organisert på arbeidsgiversiden. Arbeidsgiverne avdekker at de er villige til å gå svært langt i å hindre ansatte iå organisere seg. Det gjør de ved å fortelle de ansatte om sitt syn på organisering, og ved å nekte innføring av tarfiffavtaler. Noen virksomheter truer med å flagge ut dersom de ansatte fremmer krav om tariffavtaler.
LO/NHO-systemet passer ikke til vår bransje. Det er et gammelt system fra en tid da de ansatte var en mer homogen gruppe, og da arbeidstagere og arbeidsgivere sto mot hverandre, sier Per Kveim i Software Innovation til N24.
Holdningene blant bedriftslederne er skremmende, men kanskje ikke så overraskende. Både ansatte og ledere i IT-bransjen ble forledet til å tro at idéen om new-economi under dottcom-bølgen faktisk representerte en helt ny økonomi, med nye økonomiske lover. Den “nye økonomien” har imidlertid vist seg å være svært så gammeldags: Bedriftene må fremdeles tjene penger, som mange ikke gjorde under 90-tallets hype. Og de ansatte i IT-bransjen har ikke bedre helse eller flere timer i døgnet til rådighet enn andre arbeidstakere på markedet. Virkeligheten har med andre ord innhentet databransjen. Lederne i bransjen har bare ennå ikke oppdaget det.
Bananrepublikanisering
Bransjens arbeidsgiverrepresentanter fastholder at IT-bransjen er unik, og krever individuelle ordninger og større fleksibilitet enn andre bransjer. Men sannheten er at kravene til omstillingsevne, endringsvilje og fleksibilitet gjelder i alle alle bransjer i dag. Det betyr ikke at ikke ansatte skal få ivaretatt sine mest grunnleggende rettigheter i arbeidslivet. Snarere tvert imot. Årvåkenhet i forhold til spilleregler i arbeidslivet er påkrevet nå mer enn noen gang, nettopp på grunn av den økte endrings- og omstillingstakten.
Det er en form for bananreplublikanisering å tro at man blir mer konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt ved å senke standarden for norske arbeidstakere ned på nivå med barnearbeidere i India og Kina. Offentlige og private krav i forbindelse med større innkjøp setter også standard for hvilke arbeidsbetingelser ansatte skal ha der varene produseres. Kort sagt: på lang sikt, på alle måter, vil det være mer lønnsomt å etterleve spillereglene for arbeidslivet. Og på lang sikt er det også konkurransefremmende.
Kveim gir uttrykk for holdninger overfor ansatte som eksisterer blant bedriftsledere i den tredje verden, og som også var vanlige i Norge for omkring 100 år siden. IT-bransjen framstår nå som dinosaurer, som ikke har fått med seg den utvikling også norsk fagbevegelse har vært igjennom i forbindelse av liberalisering av norsk arbeidsliv. For de fleste bedrifter er fagorganisasjonene nå en kreativ kraft i virksomhetene og en vesentlig bidragsyter til langsiktig lønnsomhet. Faorganisering i dag handler minst om streik og mest om ivaretakelse av både arbeidsgivers og arbeidstakeres interesser.
Konflikt og kompetanse
IT-bransjen ser på kunnskapsarbeiderne som arbeidstakere større makt enn sine forfedre, fordi det er knapphet på deres unike kunnskap og derfor nærmest kan forhandle seg frem til hva de vil. Forsker Bitten Nordvik har funnet to typer arbeidsgivere og to ulike perspektiv og kulturer i IT-bransen:
Konsensus
Virksomheter preget av anerkjennelse av kreative konflikter og hvor lederen forstår ulike interessemotsetninger, og anerkjenner fagforeninger og kollektive arbeidsformer.
Harmoni
Bedrifter hvor ledelsen ikke anerkjenner at arbeidstakerne kan ha ulike meninger og interesser knyttet til hvordan virksomheten drives, hvordan belønning skjer eller hvordan arbeidet foregår.
Det er kanskje ikke så rart at det har blitt slik. Lenge trodde både arbeidstakere i IT-bransjen og bedriftseierne at treet skulle vokse inn i himmelen og at all kritikk skulle stanses ved hjelp av aksjegevinster og fete opsjonsordninger. Men i dag er det de færreste ansatte i sektoren som får opsjonsordninger, lønna øker ikke så raskt som på 90-tallet… og mange ansatte begynner kanskje å bli slitne.
Fagforeningene må kanskje på sin side i større grad akseptere at mange arbeidstaker, og arbeidsgivere, har andre krav til det fagpolitiske samarbeidet i bedriftene. Men svaret er under ingen omstendigheter å gå tilbake til et føydalt arbeidsliv hvor arbeiderne er prisgitt lederens luner.
About Pål Hivand
