Dosent Per Ramberg ved NTNU ble sparket fra den offentlige internasjonale komiteen som skal vurdere kvaliteten på norsk lærerutdanning. Årsak; han uttalte seg om funnene i en offentlig tilgjengelig rapport han selv hadde bidratt til.
– Jeg har mottatt et brev der det står at jeg ikke burde ha uttalt meg offentlig. Det finner jeg underlig sett i lys av at rapporten er offentlig og ligger ute på Nokuts hjemmesider. Dersom de ikke ville at vi skulle uttale oss, burde de ikke ha hatt en offentlig midtveisrapport, sier Ramberg til Klassekampen.
Sjelden ser man et så eklatant og grovt eksempel på hvordan det står til med ansattes og fagpersonells ytringsfrihet. Det er så hindsides enhver fornuft, at man mest har lyst til å le. Og det hadde jeg gjort, dersom denne saken hadde vært enestående. Men stadig flere ansatte i norsk arbeidsliv opplever at oppdragsgivere og arbeidsgivere snevrer inn ytringsfriheten gjennom interne rutiner, praksis, regelverk og muntlige pålegg. Alt uten lovhjemme, og klart i strid med den grunnlovsfestede ytringsfriheten.
Ramberg burde saksøke
Klassekampen spurte departementet om hva de mente om at Ramberg er fjernet fra utredningen. Svaret var at Nokut fritt organiserte sine utvalg som de ville. Det viser at man i departementet ikke har forstått det grunnleggende og prinsippielle i saken. Selvsagt står Nokut fritt til å organisere sin forskning. Men i denne saken er det ikke tema. Nokut har skriftlig bekreftet at Ramberg er sparket fordi han tillot seg å kommentere en offentlig forskningsrapport han selv har bidratt til å utarbeide.
Nettopp derfor burde Ramberg saksøke Nokut. Fordi saken er såvidt prinsippiell.
About Pål Hivand
