I Bondevik-regjeringens forslag til ny Arbeidsmiljølov ble varslerne beskyttet dersom de “lojalt varsler om kritikkverdige forhold”. Bruken av begrepet lojalt var omdiskutert, ettersom det ikke finnes noen klar definisjon av hva som menes med “lojal varsling”. Dette var da også begrunnelsen for at denne paragrafen er trukket ut av det endelige lovforslaget.
Men hva er lojalitet?
Man kan godt være lojal mot samfunnet, samtidig som arbeidsgiver opplever den ansatte som illojal, sier forskeren Lucy Vickers som underviser i jus ved Oxford Brokkes University i England til Aftenposten. Storbritannia fikk sin “Public Interest Disclosure Act” i 1999. Alle som mener de straffes etter å ha varslet om kritikkverdige forhold, kan få saken sin prøvet i en nemnd.
Motiver for varsling
I Storbritannia er det ikke tilstrekkelig edelt motiv å bruke varsling som ren hevn mot sin arbeidsgiver. Det gir ikke grunnlag for lovbeskyttelse. Men blandede motiver er greit, ifølge den britiske Public Interest Disclosure Act fra 1999. Ren hevn er da heller intet beundringsverdig motiv, verken hos varslere eller andre. Men samtidig: en varsler med et ikke helt og rent edelt motiv ,kan fremdeles være budbringer for sannhet og viktige opplysninger som samfunnet og offentligheten har krav på å få vite om.
Når vi skal beskytte varslerne må vi ta høyde for de brodne kar som finnes blant varslerne. Hensynet til den offentlige debatt og verdien av åpenhet, er i sum viktigere enn å hindre de få illojale medarbeiderne som sprer usannheter bare for å skade en eventuell arbeidsgiver. Vi må derfor verne også de eventuelt illojale varslerne, de som ikke har verdifulle opplysninger og som ikke har edle motiver.
Hvorfor? Fordi arbeidsgiver selv har hovedansvaret for å skape en bedriftskultur som gjør intern varsling til noe som virksomheten verdsetter. Det er også arbeidsgiver som har ansvar for arbeidsmiljøet i virksomheten, hvor arbeidstakerne behandles rettferdig og i henhold til lover og avtaleverk, slik at hevnmotiverte varslinger ikke finner sted.
Ukulturer, korrupsjon og uetiske handlinger skjer i virksomheter som ikke har kultur og tradisjon for intern varsling og intern kritikk. Det er et kulturproblem, og ikke et ansvar som skal legges på den enkelte arbeidstaker som varsler om disse forholdene. Uavhengig av hvilke motiver vedkommende har for sin varsling. Korrupsjon er korrupsjon, enten varsleren drives av hevn eller omsorgen for samfunnet forøvrig.
About Pål Hivand
