Artikkel: Tausheten taler om varslernes vilkår
En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie og omsorg, barnevern og skole opplever kritikkverdige forhold som de unnlater å melde i fra om. Det dreier seg eksempelvis om tildekking av begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastning som fører til langtidssykefravær. Den viktigste begrunnelsen er frykt for represalier.
Dette fremgår av en undersøkelse, nylig utført for Direktoratet for Arbeidstilsynet. Det er Marit Skivenes og Sissel Trygstad fra forskningsstiftelsen FAFO som har gjort ytringsklima, kommunikasjonsbetingelser og varsling på arbeidsplassen til gjenstand for en spørreundersøkelse rettet mot kommunale arbeidstakere.
Men undersøkelsen forteller først og fremst om varslere som tas på alvor, som blir hørt og forstått og som får gjennomslag for sine synspunkter. Den forteller at de fleste sier fra når noe er galt. To tredjedeler av arbeidstakerne melder ifra om opplevde kritikkverdige forhold. Og flertallet av dem forteller at reaksjonene er positive – både fra ledere og kollegaer.
Om lag en tredjedel av arbeidstakerne forteller også at meldingen deres har resultert i nye rutiner og ny oppgavefordeling. Og – en av ti svarer at virksomheten har fått tilført mer ressurser. Det å varsle kan altså lønne seg for både arbeidstaker og virksomhet. Mange varslere forteller altså om svært positive erfaringer. De skiller seg tydelig ut fra det mediabildet vi har av varslerne og fra de resultater som slås opp fra amerikansk forskning, sier Skivenes.
Behov for beskyttelse?
Når så mange arbeidstakere opplever å bli tatt på alvor av ledere og virksomheter når de varsler om kritikkverdige forhold, kan man kanskje spørre seg hvor stort behovet for lovbeskyttelse av varslere er.
Svaret er: Stort! Det er nemlig ikke de varslerne som ikke utsettes for sanksjoner og represalier som trenger beskyttelse. Det er mindretallet, som får karrieren ødelagt, sitt gode navn og rykte svertet eller de som mister jobben som følge av varsling som trenger beskyttelse.
Like lite som om det er de populære og allmenne meningene som trenger lovbeskyttet ytringsfrihet – det er de groteske, upopulære meningene som trenger bekyttelse.
About Pål Hivand
