Idéen til advarsel.no fikk når jeg oppdaget at det ganske enkelt ikke fantes et eneste nettsted som omhandlet varsling [whistleblowing] i Norge. På verdensbasis er det heller ikke mange veldig gode siter, men de finnes i det minste i noen engelsktalende land.
Så, da debatten om Bondevik-regjeringens nye forslag til Arbeidsmiljølov raste, fattet jeg interesse for temaet. Som tidligere journalist, og nå kommunikasjonsrådgiver, er det ikke fritt for at temaet har vært aktuelt for meg underveis. Men jeg har alltid befunnet meg på “andre siden av bordet” av varslerne.
Bondeviks forslag til ny Arbeidsmiljølov hadde mange svakheter, men det var nok av de som følte seg kallet til å påpeke disse forholdene. Ikke så mange snakket om varsler-paragrafen, og de som gjorde det var stort sett forskere, journalister eller redaktører. Og ærlig talt, ingen av dem har peiling på hva det vil si for den enkelte arbeidstaker å komme i en situasjon som varsler:
1. Forskerne kan bidra til å dokumentere hvem som varsler, hva de varsler om og hva som skjer med varslerne og virksomhetene de arbeider i. Og dette kan naturligvis være nyttig for varslerne og sånne som meg – vi kan forsøke å lære av det.
2. For journalister og redaktører er varslerne helt avgjørende i mye av den undersøkende og kritiske journalistikken. Medienfolkenes rørende bekymring for varslerne er i realiteten et forsøk på å verne kildegrunnlaget for den undersøkende journalistikken. Nobelt nok, men det er oppslagene de tenker, i kildens ve og vel.
Kort sagt; verken forskerne eller journalistene er opptatte av varsleren, bare det varsleren i egenskap av formidler av opplysninger kan gi. Når forskningen og artikkelserien er over og forskeren og journalisten vandrer videre til nye prosjekter, står varsleren tilbake uten beskyttelse og alene mot sin arbeidsgiver.
Advarsel.no er et forsøk på redusere ensomheten hos den enkelte varslere. Du er velkommen til å delta med kommentarer og synspunkter underveis.
About Pål Hivand
